Vårlyset

Jeg kan ikke tenke meg et finere lys enn vårlyset. Og ingen steder kommer det bedre frem enn ved kysten. Et kraftig solglitter som forsterkes av havets bevegelser. Det ser ut som hamret sølv der ute. Et annet aspekt er at vi våkner etter en lang, mørk vinter. Vi suger til oss alt lys vi kan fra en stadig varmere og høyere sol.

Langs elva

Selv om den første vårmåneden har kommet godt i gang, ligger snøen fortsatt. En kveldstur langs elva gjør godt for kropp og sjel. Og det ligger noe i lufta. En annen lukt eller kanskje noe annet. Jeg innbiller meg at jeg kan lukte våren en slik kveld. Og det er sånn jeg vil ha det.

 

Vannveien til saga

I tidligere tider var fløting og brøting av tømmer viktig. Vannveiene var trygge for å levere tømmeret til sagene nedover i vassdragene.
Denne bekken er begynnelsen på en slik vannvei. Her, like nedenfor oset, er den bare en bekk. Men tilførsel av utallige bekker vokser vannryggen seg bredere og bredere nedover i vassdraget.
Det er en egen stemning her oppe ved oset der det hele startet. En bekk som var viktig for datidens mennesker. Et vassdrag i sin spede begynnelse.

     

Vann

Det har skjedd mye siden tørken i fjor sommer. Alt regnet vi har fått i sommer og høst har øket grunnvannet betraktelig. Og det renner mye vann i små og store vassdrag nå. Flere steder er marken nesten vannsyk.
Små og store skogsvann har vannstanden langt inn på myrene. Stiene langs skogsvann og myr krever gummistøvler istedenfor joggesko. Men du verden, så trivelig det er når vannet renner i strie strømmer i små og store vassdrag.

 

Siste tur

Nå mener ikke jeg som naturfotograf, men i skogen her i området. Før gikk jeg i sammenhengende skog hele dagen, i dag ser jeg flatehogster hvor enn jeg snur meg. Skogholtet på bildet er noe av det lille som står igjen. Men det er vel bare et tidsspørsmål når det også går.
Turen jeg hadde for noen dager siden avgjorde det hele. Da skulle jeg til en større bekk i et stemningsfullt skogholt jeg har besøkt i mange år. Men halvmeterdype spor etter tunge skogsmaskiner var det som møtte meg. Da var hogsten i full gang. En dårligere dag kunne jeg neppe fått.
Så for meg er områdene besøkt for siste gang med kamerautstyr. Nå må jeg gå noe lenger for å komme til relativt urørte områder. Men det skal jeg kanskje ikke si så høyt? Da går vel det området også.

 

Lyset

Jeg får aldri nok av lyset ute ved kysten. Og jeg fotograferer til alle døgnets og årets tider. For meg finnes ikke "det rette lyset". Lyset er rett uansett vær, tid på døgnet eller året. Det er sånn naturen er. Lyset er naturlig og aldri feil, som enkelte sier. "Det var dårlig lys i dag", er det mange som sier. Men jeg påstår at de har feil. Uansett vær så er det lys. Det er bare å nyttiggjøre seg det lyset som finnes akkurat der, akkurat da. Og kysten er et utrolig sted å fotografere lyset.

Skogsvann og myr

Et av mine favorittlandskaper er små, intime skogsvann med tilhørende myrer. Områder med mystikk og stemninger. Myrene har fått utvikle seg fritt gjennom årtusener uten innblanding.

Å sitte i kanten av myrene gir ro i sjelen. Bare la tankene vandre som dem vil. Kanskje dukker det opp et dyr i myrkanten, kanskje ikke. Det spiller ingen rolle. Det som er spennende er at helt inne ved skogkanten begynte det for flere tusen år siden. Vannet ble dannet allerede under isen for omkring 12000 år siden. Da var det bare fjell, grus og stein som lå igjen. Men i sine fordypninger i fjellgrunnen lå allerede vannet.

Så kom vegetasjonen inn og forandret landskapet. Og da begynte også myra sin langsomme vandring utover vannspeilet. Et landskap som har tatt tiden til hjelp. Kanskje det er derfor jeg faller så til ro når jeg sitter ved skogsmyrene?