torsdag 29. mars 2012

Året i skogen 2

Det begynner å skje noe i den halvmørke granskogen jeg vil følge gjennom et år: Både rødstrupa, bokfinken, svarttrosten og ringdua har fått fres på sangen, og de siste dagene har også måltrosten kommet tilbake. Bjørka har fått grønne spirer og små gresstuster synes der sola slipper til.



Det er mange år siden det ble hugget i denne skogen, og trærne som går over ende gjør det i sterk vind. Noen ganger går de over ende fordi dem er så råtne at de ikke klarer å holde seg på beina lenger. Skogen ligger i Vestfold og var en del av større og mer sammenhengende skoger for bare et tiår siden. I dag griner mange hogstflater mot oss når vi tar turer rundt i området, og granskogen har blitt kraftig redusert. Så jeg håper at denne skogen får stå det nærmeste året, i hvert fall. 

søndag 25. mars 2012

Fascinert av slanger

Helt siden jeg begynte å fotografere natur har krypdyr vært en favorittgruppe. Hver eneste vår er jeg på plass et sted ved kysten for å hilse på mine krypende venner, hoggormene. Noen ganger er det få individer, mens det andre ganger er riktig "folksomt". I år ble det rekord med 18 individer på noen formiddagstimer. Herlig!


Jeg har to drømmer når det gjelder slanger: Den ene er å møte verdens tyngste slange, anakondaen i Sør-Amerika. Den andre - vel, den ligger nok litt langt ut på fornuftighetens alter for de fleste: Jeg vil stå foran verdens lengste giftslange, kongekobraen. Hensikten er å roe den såpass at jeg kan legge hånden på bakhodet dens når den står med forkroppen reist og nakkeskjoldet ute. Sykt? Kanskje det, men det er en drøm. Flerer har gjort det, men ikke jeg! Men en dag ...?

torsdag 22. mars 2012

Året i skogen 1

Jeg fikk en ide her om dagen om å starte en serie på bloggen. Like ved der jeg bor ligger en stemningsfull skog jeg ofte besøker. Den er ikke stor, men har alt fra små skudd til trær som har ligget over ende i mange år. Det jeg tenkte var rett og slett å legge ut en sak i uka fra denne skogen.



Tanken er å følge naturen gjennom et år. Det skjer alltid noe uansett hvor vi er i naturen, og det blir som en slags dagbok fra turene mine. Skogen ligger bare 10 minutters gange fra hjemmet mitt, og det er også en grunn til at jeg valgte denne skogen. Jeg kan ta en liten tur en formiddag hvis jeg vil.
Så derfor synes jeg det er passende å starte med en bokfink som prøver sangstemmen for første gang i år. Han var ikke helt ren i stemmen, men det kommer seg etter hvert. 

tirsdag 20. mars 2012

Farget av sola

Skuringsstripene på svaberget viser tydelig hvilken vei isen tok da den trakk seg tilbake for omkring 12000 år siden. Det som er fantastisk er hvordan den tykke iskappa klarte å slipe svaberget så glatt. Svaberget i Brunlanes er et fint sted å tilbringe tid, og her farges svaberget rødt av sola like før den tippet over kanten i vest.

tirsdag 6. mars 2012

Frem i lyset

Så er tiden kommet for små og større kryp til å komme seg ut i lyset. Vinteren har dem tilbrakt på et frostfritt sted nede i jorden, hvor de har klumpet seg sammen i større eller mindre antall. Med nedsatte kroppsfunksjoner har de ligget i fullstendig dvale i påvente av vår og lysere dager. Og endelig kan dem komme ut igjen: Denne hoggormen ligger i tørr røsslyng og slikker sol. La den få lov til å ligge i fred.

lørdag 3. mars 2012

Viktig å fortelle historier

Det er viktig å fortelle historier med bildene vi tar. Naturen er full av historier uansett hvor vi er og når vi er der. Disse trærne gikk i bakken for mange år siden, og i dag er det ikke mye igjen. De er tatt like ved hjemmet mitt, noe som også forteller at vi ikke behøver å reise land og strand rundt for å finne motiver. Denne skogen besøker jeg så ofte jeg kan.


Skogen består av alt fra små skudd til gamle trær som ligger som næring for det levende livet. Denne skogen forteller historier over alt. Det er bare om å gjøre å finne dem.

I grenseland

I mine områder har jeg kort vei fra natur- til kulturmark. Noe jeg synes er spennende. Bare noen meter unna jordbruksmarkene ligger urørt na...