tag:blogger.com,1999:blog-88807902102443546612024-03-05T00:46:17.525-08:00Svein E. Børresens bloggSvein E. Børresenhttp://www.blogger.com/profile/02920135179365045106noreply@blogger.comBlogger150125tag:blogger.com,1999:blog-8880790210244354661.post-62592100710532449742023-05-11T06:12:00.000-07:002023-05-11T06:12:29.621-07:00Mystikk over stille vann<p> Sola er på ved bak åsen i vest. Et kjølig drag sveiper over vannet. Jeg står helt ute på den frosne torva. Frosten henger i her inne ved vannet. Og når temperaturen faller stiger samtidig mystikken. Når mørket tetner mellom trestammene reduseres sikten. Hva befinner seg der inne i mørket? </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPd3Ps_9HjkRnjNkhq_vcU_o0H1-0_xOK2UKLdjWuk3yrvsXs054JKEYYnVDM5tk41heNCHK8Rh0Shm2qPWJ5DDcrl6puvfeZKfdC4U-q5ecNyfoCwYjAXTOBcikd_oKQMWHTdU4cChiVqJOfcdDpJ9Na4fxe3U_XM5pgpbcex6bKdwC6Hr_oUmUI_/s1024/1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="684" data-original-width="1024" height="214" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPd3Ps_9HjkRnjNkhq_vcU_o0H1-0_xOK2UKLdjWuk3yrvsXs054JKEYYnVDM5tk41heNCHK8Rh0Shm2qPWJ5DDcrl6puvfeZKfdC4U-q5ecNyfoCwYjAXTOBcikd_oKQMWHTdU4cChiVqJOfcdDpJ9Na4fxe3U_XM5pgpbcex6bKdwC6Hr_oUmUI_/s320/1.jpg" width="320" /></a></div>Ja, si det! Det er i hvert fall en egen mystikk ved stille skogsvann en sen vårkveld. At det har vært folk her inne i tusenvis av år øker spenningen. Og myra, som i dag dekker store deler av vannet, var bare en svak begynnelse når de første menneskene tråkket området. Og at vannet og området har fått ligge urørt i flere hundre år. Kanskje lenger.<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjzyQErK0SdoPDt4DK2bTbqBF0eJufmW6385xXB59WfHZESKjSHyODGF5z0fnFeVEOCoX-s--IH8PBXVQ94h96aSb6-AgVxJN51Qqdil184IoLYIAc_cAIMje731bEWZxD-MSSscKjJ2NKU9db9KLlP4NVYG0Uz5SxzgSjt9AstgWHAJgj6T_lcjJXc/s1024/2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="684" data-original-width="1024" height="214" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjzyQErK0SdoPDt4DK2bTbqBF0eJufmW6385xXB59WfHZESKjSHyODGF5z0fnFeVEOCoX-s--IH8PBXVQ94h96aSb6-AgVxJN51Qqdil184IoLYIAc_cAIMje731bEWZxD-MSSscKjJ2NKU9db9KLlP4NVYG0Uz5SxzgSjt9AstgWHAJgj6T_lcjJXc/s320/2.jpg" width="320" /></a></div><br /><p>Fantasien min er det i hvert fall ingen ting i veien med. Det merker jeg lett når jeg står og ser utover et stadig mørkere vannspeil. Jeg har ingen vanskeligheter med å se både det ene og det andre der jeg står. Men jeg hører ingen verdens ting. Det er dørgende stille! </p><p>Det er i slike stunder jeg har det godt. Når jeg kan la kroppen og sinnet bli en del av et mystisk og spennende landskap. Og for min del finnes det knapt noe landskap som gjør bedre enn skogsvann og myr. </p>Svein E. Børresenhttp://www.blogger.com/profile/02920135179365045106noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8880790210244354661.post-8985656741132338982023-05-04T03:38:00.000-07:002023-05-04T03:38:10.359-07:00Nye farger<p> Endelig begynner planter og trær å kle seg i nye farger. Det er fortsatt kjølig i lufta med sur vind, men sola tar. Langs strand og svaberg skyter de første, grønne blad i planter og busker, og grønne spirer presser seg gjennom vissent fjorårsgress. Det finnes ingen årstid som slår våren. Det synes i hvert fall ikke jeg.</p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUsDX4R4K-7TjIA6TO4It2_Aca8A7fOxaTn21iJPfOIE1ar2Sy-3b7hYKI25SIneQzmZISUu3yvOQpbV1u-uHMNvo2xCc3sSYow-SN2t8a59Cx7aNsr8PCecBtaUUGzwlSlqsUrLSvObrf9hZqXr3_NLNJYLgEPk-Y3JtvtgBkME1r4BySBjzh5pm1/s1024/1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="681" data-original-width="1024" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUsDX4R4K-7TjIA6TO4It2_Aca8A7fOxaTn21iJPfOIE1ar2Sy-3b7hYKI25SIneQzmZISUu3yvOQpbV1u-uHMNvo2xCc3sSYow-SN2t8a59Cx7aNsr8PCecBtaUUGzwlSlqsUrLSvObrf9hZqXr3_NLNJYLgEPk-Y3JtvtgBkME1r4BySBjzh5pm1/s320/1.jpg" width="320" /></a></div><br /><p>Foreløpig er det stille på svabergene. Men det lakker og lir mot en hektisk sesong for det levende livet her ute. Og jeg skjønner hvorfor menneskene trekker ut til strand og svaberg. Et bedre stede å tilbringe noen hektiske uker finnes knapt. Denne dagen sto allerede store tuer med skjørbuksurt i full blomst.</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhlZWlngVLK9c5EdavjCNxLacl4Bf7_6yKHrZFvytnUoqANptYYZw5KMIY1rZD-fOKRmq_WucaZwcxz2gULYmC2JO0Ch1eSQnxMZZ4RJrUfKN3YLv1TI4iaEpNzG6Pvkt5GYFfYeJEGZ773dZfmrTkdsPzRgGcCYj3PjU5YB8VVFQQWO8UGX3GFIJn_/s1024/2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="681" data-original-width="1024" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhlZWlngVLK9c5EdavjCNxLacl4Bf7_6yKHrZFvytnUoqANptYYZw5KMIY1rZD-fOKRmq_WucaZwcxz2gULYmC2JO0Ch1eSQnxMZZ4RJrUfKN3YLv1TI4iaEpNzG6Pvkt5GYFfYeJEGZ773dZfmrTkdsPzRgGcCYj3PjU5YB8VVFQQWO8UGX3GFIJn_/s320/2.jpg" width="320" /></a></div><br /> De ligner gjenglemte snøflekker der de står. Strandnelliken står i knopp og flere steder sto stemorsblomsten fullt utsprungen. Godt inntil fjell eksponert av sol hele dagen, representerer de årets første farger ute på svabergene. Nå er det godt å leve! <p></p>Svein E. Børresenhttp://www.blogger.com/profile/02920135179365045106noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8880790210244354661.post-16418347787214023282023-04-26T05:56:00.000-07:002023-04-26T05:56:10.025-07:00Stemning i rennende vann<p>Jeg må vel sies å være over gjennomsnittet glad i vann. Særlig rennende vann. Å sitte ved en elvekant inne i skogen gir veldig gode stemninger. Rundt meg står skogen mosegrodd og mystisk. Og elva haster forbi på sin vei mot havet. På veien nedover vokser elva av bekker som renner ut i den. Og noen ganger treffer den en annen elv og blir til en stor, hastende vannvei.</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUcIiuM8Cm-w7jua-TXlFYZHbTMW6tox49oypIp1vngs8d2IO4m1PoGWragzyIaRx7N4cLqS_SI64OYnLXpxfDibAP5XmjMdJGn87AzGkWahJcagbjf8AB7M2__UJZy4StVyqjTH0kPFg-d6mgjOw4HgmGpx5oh2qdoK-bMRtZKy_T8YzQEJHFCnJY/s1021/15.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="680" data-original-width="1021" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUcIiuM8Cm-w7jua-TXlFYZHbTMW6tox49oypIp1vngs8d2IO4m1PoGWragzyIaRx7N4cLqS_SI64OYnLXpxfDibAP5XmjMdJGn87AzGkWahJcagbjf8AB7M2__UJZy4StVyqjTH0kPFg-d6mgjOw4HgmGpx5oh2qdoK-bMRtZKy_T8YzQEJHFCnJY/s320/15.jpg" width="320" /></a></div><br /> Bildene viser elva et stykke på nedsiden av utløpet. Et lite utløp som ikke er annet enn en bekk den første biten. Her renner elva nede i et søkk i landskapet. De eneste lydene er elvas egne. Småpratende og positiv. Her og der et lite fossefall som hever stemmene en del, men fortsatt forsiktig i sin fremferd.<p></p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgt8XO6NGmmHd9dXdR5rAEiNSY8g4HQxIl1h9hHS__4LBV07JS8hQ2xeMSpZLGV5P4ospV0JVhtMSH5sz5rgkmO3hKYnuh3NQiP4TI0b0LVHbzaoix6PrKJ3aO3g4hea4spM8i5rAE1TWXXbfQUx24a_usfx-g-JJIG4hR3HLXRdTcvEQHHxg_3AmNn/s1021/16.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="680" data-original-width="1021" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgt8XO6NGmmHd9dXdR5rAEiNSY8g4HQxIl1h9hHS__4LBV07JS8hQ2xeMSpZLGV5P4ospV0JVhtMSH5sz5rgkmO3hKYnuh3NQiP4TI0b0LVHbzaoix6PrKJ3aO3g4hea4spM8i5rAE1TWXXbfQUx24a_usfx-g-JJIG4hR3HLXRdTcvEQHHxg_3AmNn/s320/16.jpg" width="320" /></a></div><br /> Jeg liker å sitte og lytte til elva. Kroppen kommer mer i harmoni med seg selv. Å lytte til vann i bevegelse er noe av det fineste jeg vet om. Og særlig når skogen omkring hever stemningen. Elva var også svært viktig i eldre tid som vannvei for tømmeret. Langs elva ligger i dag demninger fra en svunnen tid. Det ligger mye historie langs mange vannveier i Norge. <p></p>Svein E. Børresenhttp://www.blogger.com/profile/02920135179365045106noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8880790210244354661.post-59448826357127868142023-02-05T00:02:00.000-08:002023-02-05T00:02:45.595-08:00En stille dag<p> Det var blikk stille da jeg kom ned til stranden. Ikke et eneste vindpust! Her i området er ikke det dagligkost. Det blåser mer eller mindre bestandig. Men denne dagen var ubeskrivelig flott! </p><p>Selv om vi bare skriver begynnelsen av februar, kjente jeg sola tok i ansiktet. Vårvinteren kan være en fin forsmak på det som ligger foran oss. Selv etter 50 år som naturfotograf i området, er slike dager gull verd.</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjo8hRCZCYTcbIFICDCY58bSs3tvC1Oti0fBxzBD2BUu2kwmO-YGmGez5URjWu_ITkn_AFQKACUdMtAzBcoYHo_VKy3u2JdUq9KRc3MYSgsN27tJUv335IOg2AEFHFRgYeOhyMn2ZpnSI9YL53oM8drWZ9ojRaXksevrd6OrGyP4BQxEAHzMMu_KaLV/s1024/13.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="681" data-original-width="1024" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjo8hRCZCYTcbIFICDCY58bSs3tvC1Oti0fBxzBD2BUu2kwmO-YGmGez5URjWu_ITkn_AFQKACUdMtAzBcoYHo_VKy3u2JdUq9KRc3MYSgsN27tJUv335IOg2AEFHFRgYeOhyMn2ZpnSI9YL53oM8drWZ9ojRaXksevrd6OrGyP4BQxEAHzMMu_KaLV/s320/13.jpg" width="320" /></a></div><br /> På slike gode dager ønsker jeg vel egentlig ikke å gjøre så mye. Noen bilder blir det i løpet av dagen, men jeg vil heller bare nyte været, kaffen og skivene. For meg er hjemmeområdene viktige. Det var der jeg begynte og jeg går her fortsatt. Men jeg blir aldri lei! På denne stranden har jeg vært "tusen ganger", men alltid får jeg bilder og opplevelser. Området øser av sin rikdom hver eneste gang!<p></p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcZk_1EuJOk412Pq-1yJDWi0amZXRLfnXrKqW-akOPdPCrZBK-TVjZA6EsJOzgDo7n9Ru583OQOLkFQgYra1xYAxIJx0pvBWJ_DXh5idTZt2NaLhxMwlY4Sjwqz2_Xn23zyIoFPEJwWdpyeBvddRauGB9EfVNgXa8PAVwBvuZoVAw9SDusxtuPm4lL/s1024/14.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="681" data-original-width="1024" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcZk_1EuJOk412Pq-1yJDWi0amZXRLfnXrKqW-akOPdPCrZBK-TVjZA6EsJOzgDo7n9Ru583OQOLkFQgYra1xYAxIJx0pvBWJ_DXh5idTZt2NaLhxMwlY4Sjwqz2_Xn23zyIoFPEJwWdpyeBvddRauGB9EfVNgXa8PAVwBvuZoVAw9SDusxtuPm4lL/s320/14.jpg" width="320" /></a></div><br />Det er noe av det som gjør hjemmemarkene så viktige. Vi blir veldig godt kjent. Jeg synes det er spennende å reise til andre steder, men hjemmemarkene er for meg de viktigste områdene. Jeg vil tro andre naturfotografer har det på samme måten. I løpet av et halvt århundre har det jo kommet noen bilder. Så det er bare å ta kontakt hvis dere ønsker et eller flere på veggen. <p></p>Svein E. Børresenhttp://www.blogger.com/profile/02920135179365045106noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8880790210244354661.post-34943265407399145602022-11-27T22:54:00.000-08:002022-11-27T22:54:50.110-08:00Kong Neptun i humør<p> Det er tidlig morgen i kystlandskapet. Natten har vært særdeles vindfull. Jeg trodde faktisk ikke det ville bli noen tur. Men utover morgenen løyet vinden betraktelig, og kameraten min og jeg tok turen likevel. </p><p>Da vi kom ut var sjøen grov. Luften var full av salt og lignet mer en tåke. Etter hvert som lyset tiltok mot soloppgang ble det et nydelig skinn i det våte svaberget.</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjEWE-EUtkIEvTVyHoG6IGejbjw29OpXy312TECXYaE05Rajc3FTY-fISZg97YZa58n9cKOyONXOrZjjsbXTpTHhyAgjNCNRk1TAAa13X82zmwcB_MdwsCoWqdRgcY6u45ToaKhVo55X4hJ9UDIcH7E35at1dtBBWhU-vVurGdJQGdYbH-q5DU4FfV2/s1024/64.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="681" data-original-width="1024" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjEWE-EUtkIEvTVyHoG6IGejbjw29OpXy312TECXYaE05Rajc3FTY-fISZg97YZa58n9cKOyONXOrZjjsbXTpTHhyAgjNCNRk1TAAa13X82zmwcB_MdwsCoWqdRgcY6u45ToaKhVo55X4hJ9UDIcH7E35at1dtBBWhU-vVurGdJQGdYbH-q5DU4FfV2/s320/64.jpg" width="320" /></a></div><br /> Det blir en utrolig stemning når mørket viker for en ny dag. På det punktet er kysten noe for seg selv. Jeg er glad jeg bor i gangavstand til strand og svaberg. Det ble et merkbart lag salt på klær og kamerautstyr etter som morgenen seg på. Det måtte nok en aldri så liten avsalting når jeg kom hjem. En tørn med vått linsepapir over kamerautstyret.<p></p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhL6K4zRsQX_YEWNQeyTUgdwVzA3uFelVTxYP8F1j45lSmh1Wao7vxwsdvaWGl2WO1_awn3dfzLmFI8WfEuWlFgHmFNQ5uvtrEXmazRiL7xd12Y4R7vlbP0XRVsgXejX56fA17WHm9zrIchJusyCMhSVWhLRg-wgCyq9lqiyXaLAJeoExp2EOnGUu3G/s1024/66.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="681" data-original-width="1024" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhL6K4zRsQX_YEWNQeyTUgdwVzA3uFelVTxYP8F1j45lSmh1Wao7vxwsdvaWGl2WO1_awn3dfzLmFI8WfEuWlFgHmFNQ5uvtrEXmazRiL7xd12Y4R7vlbP0XRVsgXejX56fA17WHm9zrIchJusyCMhSVWhLRg-wgCyq9lqiyXaLAJeoExp2EOnGUu3G/s320/66.jpg" width="320" /></a></div><br /> Men sjøen har en egen evne til å velte gode planer. Så også denne morgenen. Kameraten min hadde plassert seg nede i et skar helt ytterst på svaberget. Det for å få noen spennende bilder da sjøen slo. Det ble litt vel spennende, fordi Kong Neptun hadde allerede sett han. Derfor sendte han inn en av de store som slo over både kameraten og kamerautstyret. Vi brøt opp etter hendelsen, men kamerautstyret klarte ikke kongen å ødelegge.<p></p>Svein E. Børresenhttp://www.blogger.com/profile/02920135179365045106noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8880790210244354661.post-29649612262144756292022-10-10T00:09:00.000-07:002022-10-10T00:09:58.739-07:00Der mystikken lever<p> Jeg har alltid hatt sans for skogsvann og myr. Det hviler en eim av mystikk rundt slike landskaper. Skogsvannet er også en pustende lunge i skogen. Det sender næring til sine omgivelser. Selv i tørkeperioder har vannet næring å gi.</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhneEgMLjkiUj4n5f05K7N-6ns2cNpR1MxAsjyzlPXx7Acs6o2qoqybKK5LJbGAGfXT57493hNWlRgVEWnetFrsUc_nAf1awRIgCqoT8_w9WYfC4SGdO1Yf-suIO2SG9wsnJI-UIc_dlyYSOyihMIlgdHgMR6EvjTMySuWmnemKVd0SjUJonC4lkdEh/s1021/11.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="680" data-original-width="1021" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhneEgMLjkiUj4n5f05K7N-6ns2cNpR1MxAsjyzlPXx7Acs6o2qoqybKK5LJbGAGfXT57493hNWlRgVEWnetFrsUc_nAf1awRIgCqoT8_w9WYfC4SGdO1Yf-suIO2SG9wsnJI-UIc_dlyYSOyihMIlgdHgMR6EvjTMySuWmnemKVd0SjUJonC4lkdEh/s320/11.jpg" width="320" /></a></div><br /> Men skogsvannet og myra som omgir det, er omgitt av mystikk og stemning. Hvorfor jeg føler det er jeg litt usikker på, men det kan være at skogsvann og myr er gamle landskaper. Veldig gamle! Myra som omgir vannet har vært en del av vannet for mange, mange år siden. Da isen trakk seg tilbake for omkring 12 000 år siden, var det bare vann.<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYTjDbVQfsnwm5PsjGdppgHkNZKllJykuVzklz72RZoMTqIovdCtyfYdY0w4hK3q7CA8VPNpYdlLTmR1_knCqnaLTtSVnxlSFga89duHTgx8LEdRrkgynAFM0bV62s1EQILvMvzNpNUlF9OIPZ5tI0ag7rH9fgK9ZpVKCXZwJAk2bsxFkOcSMOGEAx/s1021/12.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="680" data-original-width="1021" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYTjDbVQfsnwm5PsjGdppgHkNZKllJykuVzklz72RZoMTqIovdCtyfYdY0w4hK3q7CA8VPNpYdlLTmR1_knCqnaLTtSVnxlSFga89duHTgx8LEdRrkgynAFM0bV62s1EQILvMvzNpNUlF9OIPZ5tI0ag7rH9fgK9ZpVKCXZwJAk2bsxFkOcSMOGEAx/s320/12.jpg" width="320" /></a></div><br /><p>Når vegetasjonen kom inn begynte en svært langsom prosess. Myra begynte sin langsomme ferd utover vannet. En prosess som foregår enn i dag. Mange vann er redusert til små pytter midt på myra. Om ikke så mange årene er pytten borte. Myra har lukket vannet for godt. Så kanskje det er derfor jeg liker mystikken rundt skogsvann og myr. Eldgamle landskaper som har fått styre seg selv.</p>Svein E. Børresenhttp://www.blogger.com/profile/02920135179365045106noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8880790210244354661.post-45886076121682555792022-10-06T03:57:00.000-07:002022-10-06T03:57:23.202-07:00En liten skog med einstape<p> Ja, på dette området står einstape svært tett. Nesten som en liten skog. Den kan også vokse i store bestander. På dette stedet ser det nesten ut til at de klatrer i trærne. For det meste små bjørke- og ospetrær.</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjWoNjZaD-SJ5J2ZVrelrNqjhn78zJg4oRwYTJ9Eqq20ZTILPyXU5ZwjPhVeWq5vsGGLWtVAcNowjhfCuqnbrPDPXoWwSKtYzL4MQp9CUeQeqgxAVT36PvEtIoa0qUIzfR5DZ77_SmUGyoFDveILhl_9Yzr0Gi0tFFlZJ-PI-Gx8YZjd7HiLro3TpiV/s1024/9.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="684" data-original-width="1024" height="214" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjWoNjZaD-SJ5J2ZVrelrNqjhn78zJg4oRwYTJ9Eqq20ZTILPyXU5ZwjPhVeWq5vsGGLWtVAcNowjhfCuqnbrPDPXoWwSKtYzL4MQp9CUeQeqgxAVT36PvEtIoa0qUIzfR5DZ77_SmUGyoFDveILhl_9Yzr0Gi0tFFlZJ-PI-Gx8YZjd7HiLro3TpiV/s320/9.jpg" width="320" /></a></div><br /> Det var i fjor jeg observerte den store bestanden. Jeg er fast i dette området, men hadde aldri vært så langt syd. Mest sannsynlig kommer det av at det ligger noen hytter der. Og bestanden med einstape står langs veien inn til hyttene. Men i fjor kokte turen bort i kålen, og jeg var for sent ute til å få de bildene jeg ønsket.<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_I6PHN5-Dt1VpXUBUFXz5loh2TpQRkGQ1b0189-YvBPif_8KzRRNbmOtmohCfhTYsNJyC-eUyBb5SvJigq-Vw2fY9dlhfGk7fFfHYoHVmNb-E78izf1e6CLc-a7BXb3sEAF3Su-zTOysGQVZSWvbskp21regRyaskiTSn5hOn1dcCuAyTqmliOjMS/s1024/10.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="684" data-original-width="1024" height="214" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_I6PHN5-Dt1VpXUBUFXz5loh2TpQRkGQ1b0189-YvBPif_8KzRRNbmOtmohCfhTYsNJyC-eUyBb5SvJigq-Vw2fY9dlhfGk7fFfHYoHVmNb-E78izf1e6CLc-a7BXb3sEAF3Su-zTOysGQVZSWvbskp21regRyaskiTSn5hOn1dcCuAyTqmliOjMS/s320/10.jpg" width="320" /></a></div><br /><p>Derfor var jeg fast bestemt på å ta turen i år. En tidlig morgen var det stille i luften da jeg gikk opp til stedet. Natten hadde vært kjølig med mye dugg. Og selvfølgelig måtte jeg ut i bregnene for å få ønskede bilder. Resultatet var at jeg ble rimelig våt. Men hva gjorde det! Jeg fikk de bildene jeg hadde ønsket meg et helt år.</p>Svein E. Børresenhttp://www.blogger.com/profile/02920135179365045106noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8880790210244354661.post-32756929581692367462022-10-02T00:10:00.000-07:002022-10-02T00:10:40.443-07:00En fargerik årstid<p> Jeg liker når høsten banker på døra. Vegetasjonen forandrer farge, temperaturen synker. Skog og mark gjør seg klar for en annen årstid. Nå er vi kommet inn i den andre høstmåneden, men her ved kysten er fargene fortsatt sparsomme. Vi tar det med ro her ute.</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjE7Bnnr_fMhNg-mcskv7q9GSow9QjUFpjYQ4sq0gH0GuS65mjYpHUpvOPQtAyivABQP6TanJr4P49C5qNQ7tza2vRXwRfCovkiwvzuEJx1YQJ18Nf5P5kEahon13Lk_SD9hZpIP3D0mv-wke5mEVwjUFEHvejsKKGvRM1bpq78B3UkZl6fiH6WDN4o/s800/7.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="534" data-original-width="800" height="214" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjE7Bnnr_fMhNg-mcskv7q9GSow9QjUFpjYQ4sq0gH0GuS65mjYpHUpvOPQtAyivABQP6TanJr4P49C5qNQ7tza2vRXwRfCovkiwvzuEJx1YQJ18Nf5P5kEahon13Lk_SD9hZpIP3D0mv-wke5mEVwjUFEHvejsKKGvRM1bpq78B3UkZl6fiH6WDN4o/s320/7.jpg" width="320" /></a></div><br /> Men det er spennende å vandre i naturen når fargene skifter. Sommerklærne skiftes ut. Særlig liker jeg meg der mose og bregner vokser. Mosen holder fargen sin hele året. Bregnene derimot skifter over til gult og brunt. Sammen med den grønne mosen blir det flotte kontraster.<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhNpVEfqqcDMfcoF3xIZOOVilddxiTJqmQuhD4QXsuPIFTrefFK9Afpf9EPX6lLYuB1IhrGiQzWm6oL5RBtePL22Iqg-PwaOQVyHXKSShGUylAQjnucLzYEaAfUWskpIayqCZ3hxlGlkBIphesgi86FdnVX6dBpK5A_OIMYlysZHEg2U5CeT1gFjSz/s800/8.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="534" data-original-width="800" height="214" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhNpVEfqqcDMfcoF3xIZOOVilddxiTJqmQuhD4QXsuPIFTrefFK9Afpf9EPX6lLYuB1IhrGiQzWm6oL5RBtePL22Iqg-PwaOQVyHXKSShGUylAQjnucLzYEaAfUWskpIayqCZ3hxlGlkBIphesgi86FdnVX6dBpK5A_OIMYlysZHEg2U5CeT1gFjSz/s320/8.jpg" width="320" /></a></div><br /><p>Og sammen med gult og brunt løv blir skogbunnen er fargerik palett. En palett jeg aldri blir lei av å vandre på. Da føler jeg at jeg lever. </p>Svein E. Børresenhttp://www.blogger.com/profile/02920135179365045106noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8880790210244354661.post-49693622201784375202022-09-23T04:07:00.001-07:002022-09-23T04:07:23.949-07:00Når himmelen er høy<p> Himmelen er høy og klar. Et surt vinddrag fra nord griper tak i siv og gress. Siv og gress som allerede har fått høstens farge. I hvert fall litt. Vi henger litt etter fjellet her ute ved kysten. Men det er sånn det skal være. Kulde og rim skal hode seg borte en stund til. Personlig er jeg glad for det.</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhEc4fglWp5Z8z6znc0B37hITApuoymuX9iZlepA08l0QpQBGGziX7D0kw840gcQJFPJFg0viWyrGgE3pK4IDKk8s-xtKgaHCg_dh05V5B-Ze_kzE7YLq7nTWdLaGPML20C2-D8acDOPNit5D579FceleqZnxR1SaNAZBMSNaYz_XekLrZN986j_ZXk/s1024/5.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="684" data-original-width="1024" height="214" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhEc4fglWp5Z8z6znc0B37hITApuoymuX9iZlepA08l0QpQBGGziX7D0kw840gcQJFPJFg0viWyrGgE3pK4IDKk8s-xtKgaHCg_dh05V5B-Ze_kzE7YLq7nTWdLaGPML20C2-D8acDOPNit5D579FceleqZnxR1SaNAZBMSNaYz_XekLrZN986j_ZXk/s320/5.jpg" width="320" /></a></div><br /> Jeg liker meg her ute når nettene blir kjøligere, og dagene kommer med høy, klar himmel. Den klare luften fyller lungene med livgivende luft. Likevel er sola varm i ansiktet. Jeg sitter ofte helt nede i vannkanten med kaffekoppen og bare nyter dagen. Jeg må ikke gjøre så mye. Ofte gjør jeg ingen ting.<p></p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiEGPBu80jaldXTyIqzILXda3DBNRvADqlZXVgB87Ge1td9xsyb3X16mRnXPP8DTAX7kN00yZhBZ4g3DSZFqlJR7KDlUruvQB9YyOrBayYN_S8jiA8x4j-jWczIWvkKJU0Z9Utly--4sazGuyAMpNisoimGEtd40V9HGaRV3mXDLkriVoK3NBcqtqO6/s1024/6.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="684" data-original-width="1024" height="214" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiEGPBu80jaldXTyIqzILXda3DBNRvADqlZXVgB87Ge1td9xsyb3X16mRnXPP8DTAX7kN00yZhBZ4g3DSZFqlJR7KDlUruvQB9YyOrBayYN_S8jiA8x4j-jWczIWvkKJU0Z9Utly--4sazGuyAMpNisoimGEtd40V9HGaRV3mXDLkriVoK3NBcqtqO6/s320/6.jpg" width="320" /></a></div><br /> Sola høyt der oppe skaper liv på havflaten. Den skinner, forandrer seg hele tiden. Det er som hamret sølv. Det er når jeg ser alt dette at jeg skjønner hvor viktig havet er for meg. Jeg er nok en kystens mann.<p></p>Svein E. Børresenhttp://www.blogger.com/profile/02920135179365045106noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8880790210244354661.post-66558018907483150992022-09-16T07:07:00.000-07:002022-09-16T07:07:01.423-07:00"Mitt" sted<p> De fleste som vandrer i skog og mark har sikkert et sted de synes spesielt om. Et sted de vender tilbake til ofte eller med jevne mellomrom. Et sted de kan slå seg ned med en kaffekopp, ei skive eller noe annet godt. Et sted de kan glemme stress, mas og andre hverdagslige problemer.</p><p>Et sånt sted har også jeg. Ei kyststripe på noen få kilometer. Ei kyststripe jeg har vandret i snart 50 år som naturfotograf. Nåvel, naturfotograf er egentlig en upassende karakteristikk av meg. Naturvandrer eller naturformidler passer bedre. </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgh8G9gAfeD6Rmx14pYHu529Jr72Og_8LBR8x48d2HZ5vHuazRI1lH2tPIFcPLcvb-MN0jcO_dJwddXL1l8E2464x9vgxK42j_08rayeo3ixjl3YTLS-VIMJdhXOR6luzdXic1qhpxnB2jU0_KWn74j8vB9zzMhaAyCvo5euOdsM_FldyGeWgJv6VMv/s1024/3.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="684" data-original-width="1024" height="214" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgh8G9gAfeD6Rmx14pYHu529Jr72Og_8LBR8x48d2HZ5vHuazRI1lH2tPIFcPLcvb-MN0jcO_dJwddXL1l8E2464x9vgxK42j_08rayeo3ixjl3YTLS-VIMJdhXOR6luzdXic1qhpxnB2jU0_KWn74j8vB9zzMhaAyCvo5euOdsM_FldyGeWgJv6VMv/s320/3.jpg" width="320" /></a></div><br /><p>Kyststripen ligger i passende gangavstand fra hjemmet mitt. Etter en liten times gange gjennom kulturlandskapet ser jeg endelig havet der ute. Og her har jeg altså gått (eller vandret) i snart 50 år. Men jeg blir aldri lei! Jeg blir aldri lei av å traske rundt på de samme svabergene, strendene og ei stor myr helt ute ved havet. Den ytre delen av myra stanger i svabergene. Her ligger også en fin dam omkranset av siv. </p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMArrgYN57hOJoZ97kih0ti5B8RtA4zSpm1w0Bu4yMO6o19IhRbhbOHydwLNa1_Wr8bhJr_3rQW8rz-bOPE-YtYgdqg8QsNK-isP8Yjw8w66l5ME64p_PlXCnMYKq9mhyOd0ohO_7jdOt2c80dEjcsEICTehr9YCVHVrPX4HhMniOrM4IBBu9uOc3w/s1021/4.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="680" data-original-width="1021" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMArrgYN57hOJoZ97kih0ti5B8RtA4zSpm1w0Bu4yMO6o19IhRbhbOHydwLNa1_Wr8bhJr_3rQW8rz-bOPE-YtYgdqg8QsNK-isP8Yjw8w66l5ME64p_PlXCnMYKq9mhyOd0ohO_7jdOt2c80dEjcsEICTehr9YCVHVrPX4HhMniOrM4IBBu9uOc3w/s320/4.jpg" width="320" /></a></div><br /> Særlig liker jeg meg mot kveld. Vinden stilner, havet roer seg når sola nærmer seg landet i vest. Kvelden går over i natt. Da liker jeg å sitte med kaffekoppen og suge inn de siste rester av dag. Og da mørket omkranser landskapet tar jeg sekken på ryggen og rusler hjemover. <p></p>Svein E. Børresenhttp://www.blogger.com/profile/02920135179365045106noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8880790210244354661.post-49499881258216215442022-09-12T23:25:00.002-07:002022-09-12T23:25:43.599-07:00Stillhet <p> Etter sommerens travelhet ute på svabergene, er det godt å nye høstens stillhet. Denne kvelden har vinden også uteblitt. Nesten ikke et eneste vindpust. Kystlandskapet ligger der i all sin prakt en sen kveld. Det er godt å være her ute nå. Rusle langs svabergene, se høsten begynner sin langsomme vandring inn i vegetasjonen. </p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxB7OPRGGh5xNoWcehXk3TXSibzCOdZDcjnYtIR7q-CaIvC93a31xhhipqZeibD1xgW_foVkVVvm6AdilICpOhKt05XyOmOTxmABhwZWMKRsxHSCpTaDKginetd5oODDC0mLiyOjSufe7_M9vdGzBlZ1cN8N6wjpucuomlnk44QKS2-eMk4oPe8tvy/s1024/1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="684" data-original-width="1024" height="214" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxB7OPRGGh5xNoWcehXk3TXSibzCOdZDcjnYtIR7q-CaIvC93a31xhhipqZeibD1xgW_foVkVVvm6AdilICpOhKt05XyOmOTxmABhwZWMKRsxHSCpTaDKginetd5oODDC0mLiyOjSufe7_M9vdGzBlZ1cN8N6wjpucuomlnk44QKS2-eMk4oPe8tvy/s320/1.jpg" width="320" /></a></div><br /> Rundt flere dammer ligger et grønt belte med alger. Kystens egne blomsterbed. De står i fin kontrast til de grå svabergene. De ligger som små øyestener og drar formelig blikket til seg. Det er godt å sitte ved dem med kaffekoppen når kvelden senker seg over landskapet.<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhEh2HnwQoocuBWfAn3XiHHwRs1hGVdk9-1d5Vm-qq0ADOiZspT3BqR_689KGX_VS3SfkTqxxffYBWF4IZgm1SuSxP3CLEIYVyXN5QDDfanuWlFtPL5LjTfyXYyNJYssY7FXAAA3eEfPL8Rdpy9jroxV-vm1aaIJcUv7XNRKBMW6wjddE5cz_7O-ECK/s1024/2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="684" data-original-width="1024" height="214" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhEh2HnwQoocuBWfAn3XiHHwRs1hGVdk9-1d5Vm-qq0ADOiZspT3BqR_689KGX_VS3SfkTqxxffYBWF4IZgm1SuSxP3CLEIYVyXN5QDDfanuWlFtPL5LjTfyXYyNJYssY7FXAAA3eEfPL8Rdpy9jroxV-vm1aaIJcUv7XNRKBMW6wjddE5cz_7O-ECK/s320/2.jpg" width="320" /></a></div><br /><p>Et lag skyer trekker opp fra vest. Ikke så mye, men nok til at det ikke blir de store fargene i kveld. Men det er helt greit. La kvelden gå til ro uten for mye oppmerksomhet. Da den går inn i blåtimen holder jeg meg ved en stor dam med siv. Tar en ny kaffekopp og en Kvikk-Lunsj før jeg rusler hjemover i mørket.</p>Svein E. Børresenhttp://www.blogger.com/profile/02920135179365045106noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8880790210244354661.post-88982273103391962412022-08-25T23:38:00.000-07:002022-08-25T23:38:17.798-07:00Den lille skogen<p> Jeg har en liten skog jeg setter stor pris på. Stor er den som sagt ikke, men den har store muligheter for meg som naturfotograf. Og så er den litt rotete her og der. Med en trivelig bekk som skaper liv blant trærne. At den er rotete er bare fint. Det liker jeg! Synes det er spennende å lete etter motiver i alt rotet.</p><p>Derfor blir det mange turer dit ut til alle årstider. De har sitt å by på alle fire. Kanskje jeg liker meg best når høsten kommer. Da er det fargene som spiller en hovedrolle. Uansett årstid og temperatur, vil jeg alltid besøke denne skogen. Den er blitt en del av meg gjennom årene.</p><p><br /></p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi01KGtQdixBGKL3vBQr5ZBteCCSdY2unGsMbEg1b9T8HLaGhAfTlcNR64gPwdxTgW-oUU8XBD_Bmd-iOpFjS2QHGKchuqejj3Q12hLDSUnEDduKqT5BTpAQWeDWF0cpPpMDmACKq8ye5pbTuuscmqDwHVA8zjN-OejmhLRh3QI4M6Liq-zOo5DokBn/s1024/Fuglevik%20og%20Gomser%C3%B8d%20118.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="684" data-original-width="1024" height="214" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi01KGtQdixBGKL3vBQr5ZBteCCSdY2unGsMbEg1b9T8HLaGhAfTlcNR64gPwdxTgW-oUU8XBD_Bmd-iOpFjS2QHGKchuqejj3Q12hLDSUnEDduKqT5BTpAQWeDWF0cpPpMDmACKq8ye5pbTuuscmqDwHVA8zjN-OejmhLRh3QI4M6Liq-zOo5DokBn/s320/Fuglevik%20og%20Gomser%C3%B8d%20118.jpg" width="320" /></a></div><br /> <p></p>Svein E. Børresenhttp://www.blogger.com/profile/02920135179365045106noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8880790210244354661.post-53076598008935482402022-08-22T04:49:00.000-07:002022-08-22T04:49:37.236-07:00I røsslyngens tegn<p> <span style="font-family: arial;">Det begynte med at jeg så andres bilder av røsslyng. Og det var mye av den. Dermed måtte jeg en tur ut til kysten for å se. Og det var eventyrlig med røsslyng også i mine trakter. Kvelden etter tilbrakte jeg flere timer i sen ettermiddagssol til godt etter solnedgang. Det var også hensikten med turen. Jeg ville ha med relativ høy sol til etter at sola var gått ned. Bildet som følger teksten er tatt like før sola gikk bak landet i vest. Tuene får dagens siste solstråler. En utrolig, fargerik kveld i kystlandskapet.</span></p><p><span style="font-family: arial;"><br /></span></p><p><span style="font-family: arial;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: arial;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSsI81cloIS-005ix1-G5bO6Jr1gr_K1RGyQyN-z1jG3A8VD30dYogcFivLhLiYTAwzbcJlqqDmTMLSiLtTutgMp8VJ4kkcNM_iYOZpcURMcXLrJBkWV3C6179yiFcOjTJGAiXVCRZTEeIaL1SR5B9OJqcqrmLCnen7tIQuWItWBguLl8FbLz0Xoo1/s1021/1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="680" data-original-width="1021" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSsI81cloIS-005ix1-G5bO6Jr1gr_K1RGyQyN-z1jG3A8VD30dYogcFivLhLiYTAwzbcJlqqDmTMLSiLtTutgMp8VJ4kkcNM_iYOZpcURMcXLrJBkWV3C6179yiFcOjTJGAiXVCRZTEeIaL1SR5B9OJqcqrmLCnen7tIQuWItWBguLl8FbLz0Xoo1/s320/1.jpg" width="320" /></a></span></div><span style="font-family: arial;"><br /> </span><p></p>Svein E. Børresenhttp://www.blogger.com/profile/02920135179365045106noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8880790210244354661.post-2046529590743144212022-08-20T07:54:00.000-07:002022-08-20T07:54:24.009-07:00Stemningsfulle kvelder<h2 style="text-align: left;"> <span style="font-size: small;">Vi går mot stemningsfulle kvelder i kystlandskapet. En tid jeg liker svært godt. Etter mange tiår som naturfotograf, er kysten fortsatt favorittlandskapet mitt. Og vil fortsatt være det så lenge jeg virker i naturen. Jeg liker å vandre langs strand og svaberg både i vind og stille. Lytte til havet som slår mot svabergene og sender kaskader av vann opp i luften. Jeg føler at jeg lever da.<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgznMXKX4eo1jTaOUup76FkX2HzPPtWpHt7oXwT56dzsbFLqDendqankztvcWxeY9Hd0bINVJaWmiaMn90-NSOQOP_6YaRZgu4nTi-W5XnUSv-ZEA9nQkl2Orac1QtVBBiOsM-gBEiqKo0qYv-c53Cq2O_wdFU7gg7yyuFp9K_hLe9UvINCL2pb_3XF/s1024/5.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="684" data-original-width="1024" height="275" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgznMXKX4eo1jTaOUup76FkX2HzPPtWpHt7oXwT56dzsbFLqDendqankztvcWxeY9Hd0bINVJaWmiaMn90-NSOQOP_6YaRZgu4nTi-W5XnUSv-ZEA9nQkl2Orac1QtVBBiOsM-gBEiqKo0qYv-c53Cq2O_wdFU7gg7yyuFp9K_hLe9UvINCL2pb_3XF/w351-h275/5.jpg" width="351" /></a></div><br /></span></h2>Svein E. Børresenhttp://www.blogger.com/profile/02920135179365045106noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8880790210244354661.post-16172913700935943742020-08-07T12:16:00.001-07:002020-08-07T12:16:54.237-07:00Det grønne vannet<p>Det ligger som en grønn oase inne på skogen. Og vannet er grønt. På grunn av kransalger er vannet farget som skogen omkring. Og med døde trær som ligger i det grunne vannet, blir det et stemningsfullt sted. Jeg har aldri opplevd et slikt skogstjern noen gang. Det var litt merkelig å oppleve. Vannet ligger som en mystisk oase i skogen.</p><p></p><div class="separator" style="clear: both;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjc8tZmek0Ky6P-rhCA_t4s8XlD8tkEmGv8twwqMKG_eP-trXxgWCeVQruMm5A88PLkhsCap_80CEFbO8wj2jcn_JGlRun5sSNO3BuSEHjewjKFcvDBxyVV61YKuUpLwnUorZMSBxZFaOM/s1024/1.jpg" imageanchor="1" style="display: block; padding: 1em 0px;"><img border="0" data-original-height="684" data-original-width="1024" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjc8tZmek0Ky6P-rhCA_t4s8XlD8tkEmGv8twwqMKG_eP-trXxgWCeVQruMm5A88PLkhsCap_80CEFbO8wj2jcn_JGlRun5sSNO3BuSEHjewjKFcvDBxyVV61YKuUpLwnUorZMSBxZFaOM/s640/1.jpg" width="640" /></a></div> <p></p>Svein E. Børresenhttp://www.blogger.com/profile/02920135179365045106noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8880790210244354661.post-37016729427221309232020-07-18T03:11:00.002-07:002020-07-18T03:11:29.122-07:00StillhetNoe av det fineste jeg vandrer i er mosegrodd skog. Et dunkelt halvmørke ligger og hviler i skar og kløfter. Under trærne ligger stillheten og byr på stemning og mystikk. Kontrasten mellom det brune og grønne tiltaler meg, jeg kommer i harmoni med meg selv. Noe vi mennesker i aller høyeste grad trenger.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEigoNGliU5cJpHy61-KSjIJuStEKAZvYGxsN8KxNF65Y7rgBdyO8b14jPSZPxA5ZGm0eiRLkZ3Wk8yIP3zOT9iciLhpBKOZG1r8ktig4Jbib4b02cycL7BzH_FLHqDxjTCaR6JYIdLz-WI/s1600/1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="684" data-original-width="1024" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEigoNGliU5cJpHy61-KSjIJuStEKAZvYGxsN8KxNF65Y7rgBdyO8b14jPSZPxA5ZGm0eiRLkZ3Wk8yIP3zOT9iciLhpBKOZG1r8ktig4Jbib4b02cycL7BzH_FLHqDxjTCaR6JYIdLz-WI/s320/1.jpg" width="320" /></a></div>
Svein E. Børresenhttp://www.blogger.com/profile/02920135179365045106noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8880790210244354661.post-48270413205112091312020-05-30T09:53:00.000-07:002020-05-30T09:53:03.426-07:00Den lille skogsmyraStillheten er total her inne på skogen. Bare bekken gir svake lyder fra seg på sin tur ut fra vannet. Den er bare noen titalls meter gammel når den renner gjennom den lille skogsmyra. Trass i at det er langt ut på våren, er gresset bare så vidt kommet ut i lyset. Små, grønne parykker stikker opp av den fuktige myra. Parykker som forteller om en sommer i emning. Fortsatt står enkelte hvitveis med hengende hoder over bekken. Men snart er deres dager talte. Hvitveisen har gjort sitt for i år. Om ikke lenge vil andre blomster og planter pryde den lille skogsmyra.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1D24BW9w2FKMNy6BSsTZmzeG1oO4s0RoJ0V8KwNZ10GqMrHp0MYs_zsRQlfSMO382Imun-kbCs9zf037a49J24bPP8VruQZeJPIFk8bTRm_ApkKnSdcfm0VwiJsWXB1iHlItyFFwwnxQ/s1600/1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="684" data-original-width="1024" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1D24BW9w2FKMNy6BSsTZmzeG1oO4s0RoJ0V8KwNZ10GqMrHp0MYs_zsRQlfSMO382Imun-kbCs9zf037a49J24bPP8VruQZeJPIFk8bTRm_ApkKnSdcfm0VwiJsWXB1iHlItyFFwwnxQ/s320/1.jpg" width="320" /></a></div>
Svein E. Børresenhttp://www.blogger.com/profile/02920135179365045106noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8880790210244354661.post-38744375685243615062020-04-26T02:21:00.002-07:002020-04-26T02:21:49.173-07:00Viktig å bevareLike viktig som det er å ta vare på naturlandskapene, er det like viktig å ta vare på våre kulturlandskaper. Små og stor områder som våre forfedre så møysommelig ryddet til beitemarker og gårdstun.<br />
og flere steder holdes også slike landskaper i hevd. På bildet ses bare et lite område som ble ryddet som beitemark, men grunneieren holder fortsatt området åpent. Og så har han spart på de store, gamle eikene det finnes mange av i området. Det er viktig landskapspleie å ta vare på det som er både typisk og viktig for mangfoldet i et område.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPkZQxUy4g7BWdXVbdk3L_LNPsdgWrm8VpwddaBQgfebG74sqjwnttKNh9KYNHXgwbeu0DXfKTs6fiwz8JJKahLl_GHR68tXTGXxnJGR8aPSZDqg7obl6OBdxlBh9OxAkksivAZyuDxqE/s1600/1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="684" data-original-width="1024" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPkZQxUy4g7BWdXVbdk3L_LNPsdgWrm8VpwddaBQgfebG74sqjwnttKNh9KYNHXgwbeu0DXfKTs6fiwz8JJKahLl_GHR68tXTGXxnJGR8aPSZDqg7obl6OBdxlBh9OxAkksivAZyuDxqE/s320/1.jpg" width="320" /></a></div>
Svein E. Børresenhttp://www.blogger.com/profile/02920135179365045106noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8880790210244354661.post-47555524980951962872020-04-11T03:31:00.000-07:002020-04-11T03:31:02.077-07:00VårlysetJeg kan ikke tenke meg et finere lys enn vårlyset. Og ingen steder kommer det bedre frem enn ved kysten. Et kraftig solglitter som forsterkes av havets bevegelser. Det ser ut som hamret sølv der ute. Et annet aspekt er at vi våkner etter en lang, mørk vinter. Vi suger til oss alt lys vi kan fra en stadig varmere og høyere sol.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhR-5gHgBzbDnDn_PGO6cns8jedj3dgRvzgmBTqqSYGJ5rcKPn4OrXBLaGjB42x6Itq-znfHoGE1rSXwQcJ68006QPFM0P860cNjeP9Bz9egHFr6aHPp4Zg8CGMqzKypKW5GJDg60ltJwQ/s1600/1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="684" data-original-width="1024" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhR-5gHgBzbDnDn_PGO6cns8jedj3dgRvzgmBTqqSYGJ5rcKPn4OrXBLaGjB42x6Itq-znfHoGE1rSXwQcJ68006QPFM0P860cNjeP9Bz9egHFr6aHPp4Zg8CGMqzKypKW5GJDg60ltJwQ/s320/1.jpg" width="320" /></a></div>
<br />Svein E. Børresenhttp://www.blogger.com/profile/02920135179365045106noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8880790210244354661.post-17998227877096387752020-03-15T04:35:00.001-07:002020-03-15T04:35:09.169-07:00Langs elvaSelv om den første vårmåneden har kommet godt i gang, ligger snøen fortsatt. En kveldstur langs elva gjør godt for kropp og sjel. Og det ligger noe i lufta. En annen lukt eller kanskje noe annet. Jeg innbiller meg at jeg kan lukte våren en slik kveld. Og det er sånn jeg vil ha det.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhH31qxr2Ct15oST_TmVC6Y2aaDzRJdnvXjLL01u5sbGIm5xQrzOFSWnScYU3Q6XmczR00DZutvPgFuzrxOlgN5SuTJR98Nce1wFyJXRvVJmw2Z5x_742CjvY6mFADUDiiM0DMWwJce2x4/s1600/1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="684" data-original-width="1024" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhH31qxr2Ct15oST_TmVC6Y2aaDzRJdnvXjLL01u5sbGIm5xQrzOFSWnScYU3Q6XmczR00DZutvPgFuzrxOlgN5SuTJR98Nce1wFyJXRvVJmw2Z5x_742CjvY6mFADUDiiM0DMWwJce2x4/s320/1.jpg" width="320" /></a></div>
Svein E. Børresenhttp://www.blogger.com/profile/02920135179365045106noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8880790210244354661.post-87346080901730127402020-01-24T07:18:00.002-08:002020-01-24T07:18:41.688-08:00Vannveien til sagaI tidligere tider var fløting og brøting av tømmer viktig. Vannveiene var trygge for å levere tømmeret til sagene nedover i vassdragene.<br />
Denne bekken er begynnelsen på en slik vannvei. Her, like nedenfor oset, er den bare en bekk. Men tilførsel av utallige bekker vokser vannryggen seg bredere og bredere nedover i vassdraget.<br />
Det er en egen stemning her oppe ved oset der det hele startet. En bekk som var viktig for datidens mennesker. Et vassdrag i sin spede begynnelse.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIi7O5kNltmodovVlwBFm8b2nUCWWewg5iEGoRV6GM0kbyS5Ou3O0cWkq9KKB896s9MzbAiWKsxa4gNg2Y0toq5yfxKEBEqUjExmhozpvcim-LCyp5NCrB6NbffSTF9ywBA9NkAHr_oiw/s1600/1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="684" data-original-width="1024" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIi7O5kNltmodovVlwBFm8b2nUCWWewg5iEGoRV6GM0kbyS5Ou3O0cWkq9KKB896s9MzbAiWKsxa4gNg2Y0toq5yfxKEBEqUjExmhozpvcim-LCyp5NCrB6NbffSTF9ywBA9NkAHr_oiw/s320/1.jpg" width="320" /></a></div>
Svein E. Børresenhttp://www.blogger.com/profile/02920135179365045106noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8880790210244354661.post-72609180226324199752020-01-01T10:12:00.001-08:002020-01-01T10:12:35.335-08:00VannDet har skjedd mye siden tørken i fjor sommer. Alt regnet vi har fått i sommer og høst har øket grunnvannet betraktelig. Og det renner mye vann i små og store vassdrag nå. Flere steder er marken nesten vannsyk.<br />
Små og store skogsvann har vannstanden langt inn på myrene. Stiene langs skogsvann og myr krever gummistøvler istedenfor joggesko. Men du verden, så trivelig det er når vannet renner i strie strømmer i små og store vassdrag.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2sch3VPpwE68Z4YEINHrUY1CiSsEBoqTJRPHBJvnSF0vAZ6gi8Kkp2yZ1RvMbLCXxSwYhnRhx9SeBkxEEhx3l9tT9TyYlC7CECigDaE_K0tsNy2GojXDRG0vn1DCu-2KS9Yw42VP0G1Y/s1600/1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="680" data-original-width="1021" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2sch3VPpwE68Z4YEINHrUY1CiSsEBoqTJRPHBJvnSF0vAZ6gi8Kkp2yZ1RvMbLCXxSwYhnRhx9SeBkxEEhx3l9tT9TyYlC7CECigDaE_K0tsNy2GojXDRG0vn1DCu-2KS9Yw42VP0G1Y/s320/1.jpg" width="320" /></a></div>
Svein E. Børresenhttp://www.blogger.com/profile/02920135179365045106noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8880790210244354661.post-88944375222938065682019-12-21T07:53:00.000-08:002019-12-21T07:53:34.245-08:00Siste turNå mener ikke jeg som naturfotograf, men i skogen her i området. Før gikk jeg i sammenhengende skog hele dagen, i dag ser jeg flatehogster hvor enn jeg snur meg. Skogholtet på bildet er noe av det lille som står igjen. Men det er vel bare et tidsspørsmål når det også går.<br />
Turen jeg hadde for noen dager siden avgjorde det hele. Da skulle jeg til en større bekk i et stemningsfullt skogholt jeg har besøkt i mange år. Men halvmeterdype spor etter tunge skogsmaskiner var det som møtte meg. Da var hogsten i full gang. En dårligere dag kunne jeg neppe fått.<br />
Så for meg er områdene besøkt for siste gang med kamerautstyr. Nå må jeg gå noe lenger for å komme til relativt urørte områder. Men det skal jeg kanskje ikke si så høyt? Da går vel det området også.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg32Izh283bILc9IzArsPvPv1tY5hAwEolOYvtmFba00soZK04ljGInK80aYI-wYF5OoOrbRZoR5VhJE12KifGkTXR40kzBXmyWRpi7_6z0RcU8FV2UE2tXhYKR1fCCatTF1VnPeWp6UBI/s1600/1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="680" data-original-width="1021" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg32Izh283bILc9IzArsPvPv1tY5hAwEolOYvtmFba00soZK04ljGInK80aYI-wYF5OoOrbRZoR5VhJE12KifGkTXR40kzBXmyWRpi7_6z0RcU8FV2UE2tXhYKR1fCCatTF1VnPeWp6UBI/s320/1.jpg" width="320" /></a></div>
Svein E. Børresenhttp://www.blogger.com/profile/02920135179365045106noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8880790210244354661.post-71960746239298784212019-12-07T08:06:00.001-08:002019-12-07T08:06:37.827-08:00LysetJeg får aldri nok av lyset ute ved kysten. Og jeg fotograferer til alle døgnets og årets tider. For meg finnes ikke "det rette lyset". Lyset er rett uansett vær, tid på døgnet eller året. Det er sånn naturen er. Lyset er naturlig og aldri feil, som enkelte sier. "Det var dårlig lys i dag", er det mange som sier. Men jeg påstår at de har feil. Uansett vær så er det lys. Det er bare å nyttiggjøre seg det lyset som finnes akkurat der, akkurat da. Og kysten er et utrolig sted å fotografere lyset.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjeJvzxojDbjxnudr2OIyLfToRRmlp5mFcA8hPJpfxisaoKl6YzvYJfCMXo82N4G4kL1uCXCsMGqOGaP237pnJVMc3GNrq_GTeDxXBs2NaSRgzadTghu0Ua7jZ5lLOvvmOqwO7xE0kND1M/s1600/3.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="680" data-original-width="1021" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjeJvzxojDbjxnudr2OIyLfToRRmlp5mFcA8hPJpfxisaoKl6YzvYJfCMXo82N4G4kL1uCXCsMGqOGaP237pnJVMc3GNrq_GTeDxXBs2NaSRgzadTghu0Ua7jZ5lLOvvmOqwO7xE0kND1M/s320/3.jpg" width="320" /></a></div>
Svein E. Børresenhttp://www.blogger.com/profile/02920135179365045106noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8880790210244354661.post-84475003959957513722019-08-28T02:53:00.002-07:002019-08-28T02:53:24.397-07:00Skogsvann og myr<div>
Et av mine favorittlandskaper er små, intime skogsvann med tilhørende myrer. Områder med mystikk og stemninger. Myrene har fått utvikle seg fritt gjennom årtusener uten innblanding.</div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXqMIirMjevbE2igGOKQbVyTqOpEF3n0qY7aIHRzfCOJgO1z4z4c5kKWuuB4je8AIeIl3DckFduY7QenrHfsGa5kQTowA1XrFH04wgSpypsh0DvvERbhlbJLNhs80lzY2nRGdN3QtyA9U/s1600/1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="680" data-original-width="1024" height="212" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXqMIirMjevbE2igGOKQbVyTqOpEF3n0qY7aIHRzfCOJgO1z4z4c5kKWuuB4je8AIeIl3DckFduY7QenrHfsGa5kQTowA1XrFH04wgSpypsh0DvvERbhlbJLNhs80lzY2nRGdN3QtyA9U/s320/1.jpg" width="320" /></a></div>
<div>
Å sitte i kanten av myrene gir ro i sjelen. Bare la tankene vandre som dem vil. Kanskje dukker det opp et dyr i myrkanten, kanskje ikke. Det spiller ingen rolle. Det som er spennende er at helt inne ved skogkanten begynte det for flere tusen år siden. Vannet ble dannet allerede under isen for omkring 12000 år siden. Da var det bare fjell, grus og stein som lå igjen. Men i sine fordypninger i fjellgrunnen lå allerede vannet.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjf_SnK7vz1aiYVe_YDiFtu1kXzIVkkKG6xRXHClajZa2A3Elmj9ZWZQ5iuchEPCG76ZOWpTpODaGT6BA2N7hyphenhyphencXZXaiCg7QUia13VXhTqAdUiBqzn-vusRcLudZ0ay5WpKvul-96mDR14/s1600/2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="680" data-original-width="1024" height="212" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjf_SnK7vz1aiYVe_YDiFtu1kXzIVkkKG6xRXHClajZa2A3Elmj9ZWZQ5iuchEPCG76ZOWpTpODaGT6BA2N7hyphenhyphencXZXaiCg7QUia13VXhTqAdUiBqzn-vusRcLudZ0ay5WpKvul-96mDR14/s320/2.jpg" width="320" /></a></div>
Så kom vegetasjonen inn og forandret landskapet. Og da begynte også myra sin langsomme vandring utover vannspeilet. Et landskap som har tatt tiden til hjelp. Kanskje det er derfor jeg faller så til ro når jeg sitter ved skogsmyrene? <div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div>
<br /></div>
Svein E. Børresenhttp://www.blogger.com/profile/02920135179365045106noreply@blogger.com1