Stillheten er total her inne på skogen. Bare bekken gir svake lyder fra seg på sin tur ut fra vannet. Den er bare noen titalls meter gammel når den renner gjennom den lille skogsmyra. Trass i at det er langt ut på våren, er gresset bare så vidt kommet ut i lyset. Små, grønne parykker stikker opp av den fuktige myra. Parykker som forteller om en sommer i emning. Fortsatt står enkelte hvitveis med hengende hoder over bekken. Men snart er deres dager talte. Hvitveisen har gjort sitt for i år. Om ikke lenge vil andre blomster og planter pryde den lille skogsmyra.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
En stille dag
Det var blikk stille da jeg kom ned til stranden. Ikke et eneste vindpust! Her i området er ikke det dagligkost. Det blåser mer eller mindr...

-
Jeg har alltid hatt sans for skogsvann og myr. Det hviler en eim av mystikk rundt slike landskaper. Skogsvannet er også en pustende lunge ...
-
Det ligger som en grønn oase inne på skogen. Og vannet er grønt. På grunn av kransalger er vannet farget som skogen omkring. Og med døde træ...
-
Orkideene er noen av de vakreste blomstene vi har. Her i Norge er vi også velsignet med orkideer, og den første av dem kommer allerede i mai...