For mange år siden hadde jeg et lite område i en granskog, hvor det hvert år vokste en liten bestand med knerot. Så ble skogen hugget og knerota forsvant. Og jeg har lett etter knerot helt siden den gang. I dag fant jeg flere planter med knerot, men det var helt tilfeldig at jeg gjorde det: Jeg gikk opp på en liten kolle for å ta en kaffetår og en matbit. Etter maten tok jeg en runde på kollen, og ved foten av den, inne ved en einer, sto det flere stykker. Så nå har jeg et nytt sted hvor knerota blomstrer, men hvor det aldri vil bli hugget noe tømmer.
torsdag 26. juli 2012
Abonner på:
Innlegg (Atom)
En stille dag
Det var blikk stille da jeg kom ned til stranden. Ikke et eneste vindpust! Her i området er ikke det dagligkost. Det blåser mer eller mindr...

-
Jeg har alltid hatt sans for skogsvann og myr. Det hviler en eim av mystikk rundt slike landskaper. Skogsvannet er også en pustende lunge ...
-
Det ligger som en grønn oase inne på skogen. Og vannet er grønt. På grunn av kransalger er vannet farget som skogen omkring. Og med døde træ...
-
Orkideene er noen av de vakreste blomstene vi har. Her i Norge er vi også velsignet med orkideer, og den første av dem kommer allerede i mai...