Det er mange år siden det ble hugget i denne skogen, og trærne som går over ende gjør det i sterk vind. Noen ganger går de over ende fordi dem er så råtne at de ikke klarer å holde seg på beina lenger. Skogen ligger i Vestfold og var en del av større og mer sammenhengende skoger for bare et tiår siden. I dag griner mange hogstflater mot oss når vi tar turer rundt i området, og granskogen har blitt kraftig redusert. Så jeg håper at denne skogen får stå det nærmeste året, i hvert fall.
torsdag 29. mars 2012
Året i skogen 2
Det begynner å skje noe i den halvmørke granskogen jeg vil følge gjennom et år: Både rødstrupa, bokfinken, svarttrosten og ringdua har fått fres på sangen, og de siste dagene har også måltrosten kommet tilbake. Bjørka har fått grønne spirer og små gresstuster synes der sola slipper til.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
En lang, smal tarm
Jeg vet om en dam. Den ligger på vestsiden av en furukledd kolle. Dammen kan være både uttørket og full av vann. Alt etter nedbørsmengdene. ...
-
Helt siden jeg begynte å fotografere natur har Brunlanes utenfor Stavern vært mitt spesielle sted. I drøye 50 år har jeg styrt skrittene ut ...
-
Det hender en gang imellom at jeg bare tar spaserturer "uten mål og mening". Rett og slett går en tur. Men likevel henger kamera o...
-
Denne dagen bestemte jeg meg for en tur langs kysten. Jeg vet om en liten bekk som renner ut i havet, og langs denne blomstrer gjerne soleie...

Likte godt fargetonene og komposisjonen i dette bildet! Et vanskelig miljø og få gode bilder i, så godt gjennomført :-)
SvarSlettRune