Nå mener ikke jeg som naturfotograf, men i skogen her i området. Før gikk jeg i sammenhengende skog hele dagen, i dag ser jeg flatehogster hvor enn jeg snur meg. Skogholtet på bildet er noe av det lille som står igjen. Men det er vel bare et tidsspørsmål når det også går.
Turen jeg hadde for noen dager siden avgjorde det hele. Da skulle jeg til en større bekk i et stemningsfullt skogholt jeg har besøkt i mange år. Men halvmeterdype spor etter tunge skogsmaskiner var det som møtte meg. Da var hogsten i full gang. En dårligere dag kunne jeg neppe fått.
Så for meg er områdene besøkt for siste gang med kamerautstyr. Nå må jeg gå noe lenger for å komme til relativt urørte områder. Men det skal jeg kanskje ikke si så høyt? Da går vel det området også.
lørdag 21. desember 2019
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
En lang, smal tarm
Jeg vet om en dam. Den ligger på vestsiden av en furukledd kolle. Dammen kan være både uttørket og full av vann. Alt etter nedbørsmengdene. ...
-
Helt siden jeg begynte å fotografere natur har Brunlanes utenfor Stavern vært mitt spesielle sted. I drøye 50 år har jeg styrt skrittene ut ...
-
Denne dagen bestemte jeg meg for en tur langs kysten. Jeg vet om en liten bekk som renner ut i havet, og langs denne blomstrer gjerne soleie...
-
Dagen bestemte jeg skulle tilbringes i kystlandet. Turen gjennom skogen tar en liten time. Veien ut til svaberg og strand går gjennom kultur...

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar