Skogsvann og myr

Et av mine favorittlandskaper er små, intime skogsvann med tilhørende myrer. Områder med mystikk og stemninger. Myrene har fått utvikle seg fritt gjennom årtusener uten innblanding.

Å sitte i kanten av myrene gir ro i sjelen. Bare la tankene vandre som dem vil. Kanskje dukker det opp et dyr i myrkanten, kanskje ikke. Det spiller ingen rolle. Det som er spennende er at helt inne ved skogkanten begynte det for flere tusen år siden. Vannet ble dannet allerede under isen for omkring 12000 år siden. Da var det bare fjell, grus og stein som lå igjen. Men i sine fordypninger i fjellgrunnen lå allerede vannet.

Så kom vegetasjonen inn og forandret landskapet. Og da begynte også myra sin langsomme vandring utover vannspeilet. Et landskap som har tatt tiden til hjelp. Kanskje det er derfor jeg faller så til ro når jeg sitter ved skogsmyrene?