Ikke langt unna hjemmet ligger en skog med stemningsfulle partier. De består av steiner, fjellskrenter og trestammer med grønn mose. For noen dager siden ville jeg ut i denne skogen. Kvelden i forveien og tidlig natt regnet det kraftig. Dagen rant med gråvær og fine, mettede farger. Midt i blinken for en tur på jakt etter mose.
Og som vanlig skuffet ikke skogen denne dagen heller. Allerede like innenfor skogkanten ligger de første partiene med "grønne" steiner. Gjennom mange år har moselaget blitt tykt og stemningsfullt. Det er bare naturen som kan pynte seg så flott! Når jeg kommer inn hit er det bare å ta av seg sekken å begi seg på jakt etter motiver.
Det er ganske fornøyelig å lete etter motiver der det finnes mer enn nok av dem. Men det skal liksom klaffe litt også. Så det blir mye frem og tilbake, klatring over steingarden og tilbake igjen. Noen ganger må bare kaffekoppen frem så jeg får roet knotten. Og som regel forsvinner et par skiver med godt pålegg ned i magen før jeg fortsetter.
Når jeg har vært i aktivitet der inne i moseskogen noen timer, velger jeg å ta en pause. Da hiver jeg sekken på ryggen og tar en snartur ned til kysten. Den ligger bare en liten spasertur unna. Men meningen er å avslutte i moseskogen før jeg avslutter dagen. Så også denne dagen.
Når jeg trår over åkeren syd for skogen har skumringen begynt å legge seg. Jeg har en stor, mosegrodd stein og en liten steingard i tankene. De vil jeg prøve å få i søkeren. Og det gikk greit. Motivet fikk jeg. Nå gjenstår en kaffekopp og noen sjokoladebiter før jeg begir meg på hjemvei. Enda en gang har moseskogen innfridd forventningene.
