Siste tur

Nå mener ikke jeg som naturfotograf, men i skogen her i området. Før gikk jeg i sammenhengende skog hele dagen, i dag ser jeg flatehogster hvor enn jeg snur meg. Skogholtet på bildet er noe av det lille som står igjen. Men det er vel bare et tidsspørsmål når det også går.
Turen jeg hadde for noen dager siden avgjorde det hele. Da skulle jeg til en større bekk i et stemningsfullt skogholt jeg har besøkt i mange år. Men halvmeterdype spor etter tunge skogsmaskiner var det som møtte meg. Da var hogsten i full gang. En dårligere dag kunne jeg neppe fått.
Så for meg er områdene besøkt for siste gang med kamerautstyr. Nå må jeg gå noe lenger for å komme til relativt urørte områder. Men det skal jeg kanskje ikke si så høyt? Da går vel det området også.

 

Lyset

Jeg får aldri nok av lyset ute ved kysten. Og jeg fotograferer til alle døgnets og årets tider. For meg finnes ikke "det rette lyset". Lyset er rett uansett vær, tid på døgnet eller året. Det er sånn naturen er. Lyset er naturlig og aldri feil, som enkelte sier. "Det var dårlig lys i dag", er det mange som sier. Men jeg påstår at de har feil. Uansett vær så er det lys. Det er bare å nyttiggjøre seg det lyset som finnes akkurat der, akkurat da. Og kysten er et utrolig sted å fotografere lyset.

Skogsvann og myr

Et av mine favorittlandskaper er små, intime skogsvann med tilhørende myrer. Områder med mystikk og stemninger. Myrene har fått utvikle seg fritt gjennom årtusener uten innblanding.

Å sitte i kanten av myrene gir ro i sjelen. Bare la tankene vandre som dem vil. Kanskje dukker det opp et dyr i myrkanten, kanskje ikke. Det spiller ingen rolle. Det som er spennende er at helt inne ved skogkanten begynte det for flere tusen år siden. Vannet ble dannet allerede under isen for omkring 12000 år siden. Da var det bare fjell, grus og stein som lå igjen. Men i sine fordypninger i fjellgrunnen lå allerede vannet.

Så kom vegetasjonen inn og forandret landskapet. Og da begynte også myra sin langsomme vandring utover vannspeilet. Et landskap som har tatt tiden til hjelp. Kanskje det er derfor jeg faller så til ro når jeg sitter ved skogsmyrene?  

Store mengder

I år har jeg observert store mengder tistelsommerfugler. Langt flere enn tidligere år. Normalt kommer det noen titusener, men vitenskapen mener at det i år kan dreie seg om nærmere 100 millioner? Hva årsaken til dette er vet ikke jeg, men det er godt å se at naturen lever.

Mye vann

Sommeren i år er langt fra fjorårets. Nå regner det stort sett hvert eneste døgn. Bekker og elver renner langt over breddene sine. Bildet er tatt på Gautefallheia i Telemark, et sted som har mye vann. Jeg kaller området for "stedet med de 1000 vann". Og når alle disse vann, elver og bekker går over sine bredder, må det bli mye vann nedover i landskapet.

Stemningsfulle kontraster

Sommersola baker skogbunnen. Lyset er beinhardt, men likevel stemningsfullt. Det lille skogspartiet med den trivelige bekken, er et av stedene jeg besøker ofte. Jeg liker meg her inne blant sterkt lys og halvmørke skygger. For meg er det en del av å være naturfotograf.

 

Hogst i hekketiden

I år har jeg opplevd at store skogsarealer er hugger nå i mai. Hvor mange reir som har gått i bakken tør jeg knapt tenke på. Det er respektløst og høyst beklagelig at det i det hele tatt er lov å holde på sånn. Det er pengene som tydeligvis råder, da det er stor etterspørsel etter tømmer. At svært mange fugler har fått uerstattelige skudd for baugen betyr ingen ting, bare inntektene sikres.

 

Mye farger

I år har det vært utrolige mengder av flere arter blomster. Blant andre har jeg opplevd strandnellik og stemorsblomst i enorme mengder. På denne tiden står også vårmarihånd i blomst. I åpen, lys vårskog kan den blomstre i rikt monn. Våren i år byr på stor fargevariasjon i marka.

En stille vårkveld

Å tilbringe dagens siste timer ute på svabergene er noe jeg setter stor pris på. Vinden stilner, havet legger seg flatt. Og rundt meg finner jeg de eldste bergartene i Vestfold. En båndet gneis med en alder på rundt 1,5 milliarder år. Jeg blir ydmyk av sånt.

Mitt lille sted

Ja, det er ikke stort, det lille skogspartiet. I den nordre delen trives løvtrærne, mens den søndre er bevokst med gran. Og midt i renner bekken. En trivelig bekk som skaper liv. Foreløpig ligger skogen stille med urørt skogbunn. Men om ikke lenge stikker de første plantene hodene opp av løv og barnåler. I løvskogen er det hvitveis, gjøksyre og vårkål, nede i barskogen er det hvitveisen og bregnene som dominerer. Det blir mange turer hit utover året.

Vinterelv

Denne dagen var vi innom et par elver på fire forskjellige steder. Det er spennende å arbeide langs elver som kler seg i vinterdrakt.