Stillheten rår ved elva

Som jeg nevnte for noen dager siden vil jeg starte en serie her på bloggen. En serie som tar for seg naturen akkurat nå. Følge et bestemt landskap gjennom et års tid - med et innlegg hver uke. Sånn omtrent. Jeg valgte meg en elv.

Det ligger mye snø langs elva. I mildværet for en tid siden sakk snøen en god del, men det er fortsatt så mye at trugene må tas i bruk. Likevel er det største problemet å få parkert bilen. Det er dårlig brøytet og jeg må presse den så langt opp i brøytekanten som mulig. Den må ikke stå i veien for noen.
Fortsatt ligger stillheten over elva. En del av isen har gått i mildværet og elva er blitt noe mer høyrøstet. Dette fordi at elva igjen renner oppe i dagen flere steder. Men ennå holder isen et grepa tak i elvebreddene på begge sider. Den gir seg ikke så lett.

Noen ganger stryker fossekallen forbi i hastig flukt, andre ganger dykker den iherdig fra de mange steinene i elva. Minksporene i snøen forteller at livet ikke er helt trygt, og minken har tatt fossekall i elva tidligere. Så fossekallen har all grunn til å være forsiktig.
Ellers er det landskapets skiftninger i lys og skygge som skaper de største forandringene. Og selv om elva for det meste lever et liv i skyggene foreløpig, er det likevel spennende å være i dens nærhet.