En vindfull tur

Fotografen Svenn Dvergastein og jeg hadde en fin tur til Horten i går. Grått og vindfullt med litt regn i lufta gjorde stemningen fin til fotografering i strandkantene. Svenn sto litt over meg og fotograferte, og det første bildet av meg i vannkanten er tatt av Svenn.

 

Selv om vinden var lei på utsatte steder ble det en fin tur av det. Men da jeg tok det siste bildet måtte jeg holde en stø hånd på stativet. Plassen var såpass utsatt at jeg var redd vinden skulle bevege det. Men det gikk greit.

 

I hjemlige trakter

Som naturfotograf har jeg alltid sett viktigheten av å arbeide i hjemlige trakter. Jeg har tilgang til både skog og kyst. Det var jo også her jeg begynte å fotografere for mange år siden. Men uansett er det viktig å bli godt kjente i de områdene vi fotograferer i. Det har jeg sagt mange ganger, og kommer sikkert til å si det igjen.

 

 

Og ingen steder er lettere å bli kjente i enn dem vi har i våre hjemlige trakter. En annen ting er at de er lett tilgjengelige. Vi behøver ikke foreta noen planlegging for å reise dit. Men "ekspedisjonene" kan bli like spennende som de lengste reiser.

Kveldstur i joirdbrukslandet

Det er spennende å ta turer rundt i et rikt jordbruksland. Og særlig etter at sola har gått ned. Her er et par motiver hentet fra Brunlanes utenfor Stavern, da kvelden siger på.

Mystikk

Jeg liker meg i gammel skog. Det ligger en egen stemning mellom de gamle trestammene jeg ikke helt kan sette navn på? Kanskje det er stillheten her inne jeg liker, kanskje det er mystikken i den samme stillheten? Det er noe der som ikke er synlig for det blotte øyet. Og nettopp det at vi er født nysgjerrige så skaper vi en trang til å undersøke det vi ikke helt forstår. Og jeg håper jeg aldri vil forstå det heller.

  

Noen holder ut

Det går mot høst i skjærgården, og de fleste plantene har gjort sitt for i år. Men likevel er det noen som ikke gir seg så lett: En av dem er strandbalderbrå (bildet). Den har jeg fotografert med is i blomsten tidligere. Den så riktignok ikke så pigg ut, men likevel. Så fortsatt kan vi oppleve blomsterprakt langs strand og svaberg.

Opp fra dypet

Et skogstjern er livsviktig for alt liv både i og ved vannet. Et skogstjern kan mer enn bare å holde liv i et knippe ørret eller gi vann til kaffekjelen. Nøkkerosene liker seg i slike tjern, og for elgen er den en skikkelig godbit! Men elgen må være forsiktig når den går ut på den gyngende myra.
Den gule nøkkerosen kommer stille opp fra det svarte dypet og legger bladene sine utover som tepper. Og blomsten slår seg ut bare den får haka over vannet.

Det gror igjen

Naturen tar alltid tilbake det vi tar fra den. Dette bildet av lyssiv er tatt på et gammelt grustak som holder på å gro igjen. Men for naturfotografen kan det bli mange og gode bilder på et slikt sted.