tirsdag 21. august 2012
Mystikk
Jeg liker meg i gammel skog. Det ligger en egen stemning mellom de gamle trestammene jeg ikke helt kan sette navn på? Kanskje det er stillheten her inne jeg liker, kanskje det er mystikken i den samme stillheten? Det er noe der som ikke er synlig for det blotte øyet. Og nettopp det at vi er født nysgjerrige så skaper vi en trang til å undersøke det vi ikke helt forstår. Og jeg håper jeg aldri vil forstå det heller.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Lys og farger
Det er ganske spennende hvor mye lyset og fargene forandrer seg gjennom dagen. Særlig ute ved kysten er det påtagelig hvor store forandring...
-
Sola er på ved bak åsen i vest. Et kjølig drag sveiper over vannet. Jeg står helt ute på den frosne torva. Frosten henger i her inne ved va... -
Orkideene er noen av de vakreste blomstene vi har. Her i Norge er vi også velsignet med orkideer, og den første av dem kommer allerede i mai... -
Overskriften høres kanskje litt tåpelig ut, men det kan faktisk stemme at det er katta som har klort disse merkene. Og da snakker jeg ikke o...
Fint inlägg Svein!
SvarSlettHei Svein!
SvarSlettJeg liker slike miljøbilder fra en skog der man ikke umiddelbart kan spore tegn etter menneskelig påvirkning. Her i vårt område blir det stadig sjeldnere å oppleve slike inntrykk, - skogsbilvegene trenger seg lenger og lenger inn i "villmarka" som blir voldtatt av grafsende, umettelige maskinuhyrer der det senere vil vokse opp en steril granskau uten den mangfoldigheten som en naturlig vekst ville føre til. Mang en gang har jeg stått med tårer i øynene og sett en slagmark der tiuren tidligere har hatt sitt vårspill. (Puhhh..... der fikk jeg blåst ut litt!) :-)
Mvh Knut W.
Helt enig, Knut! Det begynner å minke faretruende her i området også på naturlig skog. Den stemningsfulle skogen byttes ut med nitriste hogsflater som ikke ser ut i det hele tatt.
SvarSlettHilsen Svein