I røsslyngens tegn

 Det begynte med at jeg så andres bilder av røsslyng. Og det var mye av den. Dermed måtte jeg en tur ut til kysten for å se. Og det var eventyrlig med røsslyng også i mine trakter. Kvelden etter tilbrakte jeg flere timer i sen ettermiddagssol til godt etter solnedgang. Det var også hensikten med turen. Jeg ville ha med relativ høy sol til etter at sola var gått ned. Bildet som følger teksten er tatt like før sola gikk bak landet i vest. Tuene får dagens siste solstråler. En utrolig, fargerik kveld i kystlandskapet.

 

Stemningsfulle kvelder

 Vi går mot stemningsfulle kvelder i kystlandskapet. En tid jeg liker svært godt. Etter mange tiår som naturfotograf, er kysten fortsatt favorittlandskapet mitt. Og vil fortsatt være det så lenge jeg virker i naturen. Jeg liker å vandre langs strand og svaberg både i vind og stille. Lytte til havet som slår mot svabergene og sender kaskader av vann opp i luften. Jeg føler at jeg lever da.

Det grønne vannet

Det ligger som en grønn oase inne på skogen. Og vannet er grønt. På grunn av kransalger er vannet farget som skogen omkring. Og med døde trær som ligger i det grunne vannet, blir det et stemningsfullt sted. Jeg har aldri opplevd et slikt skogstjern noen gang. Det var litt merkelig å oppleve. Vannet ligger som en mystisk oase i skogen.

   

Stillhet

Noe av det fineste jeg vandrer i er mosegrodd skog. Et dunkelt halvmørke ligger og hviler i skar og kløfter. Under trærne ligger stillheten og byr på stemning og mystikk. Kontrasten mellom det brune og grønne tiltaler meg, jeg kommer i harmoni med meg selv. Noe vi mennesker i aller høyeste grad trenger.

 

Den lille skogsmyra

Stillheten er total her inne på skogen. Bare bekken gir svake lyder fra seg på sin tur ut fra vannet. Den er bare noen titalls meter gammel når den renner gjennom den lille skogsmyra. Trass i at det er langt ut på våren, er gresset bare så vidt kommet ut i lyset. Små, grønne parykker stikker opp av den fuktige myra. Parykker som forteller om en sommer i emning. Fortsatt står enkelte hvitveis med hengende hoder over bekken. Men snart er deres dager talte. Hvitveisen har gjort sitt for i år. Om ikke lenge vil andre blomster og planter pryde den lille skogsmyra.

Viktig å bevare

Like viktig som det er å ta vare på naturlandskapene, er det like viktig å ta vare på våre kulturlandskaper. Små og stor områder som våre forfedre så møysommelig ryddet til beitemarker og gårdstun.
og flere steder holdes også slike landskaper i hevd. På bildet ses bare et lite område som ble ryddet som beitemark, men grunneieren holder fortsatt området åpent. Og så har han spart på de store, gamle eikene det finnes mange av i området. Det er viktig landskapspleie å ta vare på det som er både typisk og viktig for mangfoldet i et område.

Vårlyset

Jeg kan ikke tenke meg et finere lys enn vårlyset. Og ingen steder kommer det bedre frem enn ved kysten. Et kraftig solglitter som forsterkes av havets bevegelser. Det ser ut som hamret sølv der ute. Et annet aspekt er at vi våkner etter en lang, mørk vinter. Vi suger til oss alt lys vi kan fra en stadig varmere og høyere sol.