Mitt lille sted

Det er vel naturlig at vi som ferdes mye i naturen, finner steder vi setter ekstra pris på. Sånn er det i hvert fall for meg. Mitt sted er et skogsområde som består av mye løvskog, større teiger med stemningsfull barskog og fjellkoller. Her vokser furu, einer, røsslyng og blåbær. Fjellkollene er det tre stykker av. De ligger relativt tett, men er ikke store. Likevel store nok til at hele området har veldig mye å by på for en nysgjerrig naturvandrer.

For meg er det naturlig å stikke oppom når jeg velger skogen. Jeg har også begynt å følge med på forandringene årstidene gir. For noen dager siden opplevde jeg årets første snøfall mens jeg satt på den søndre kollen.

 

Med mindre det ikke blåser storm i kastene, eller snø og regn kommer vannrett, kan jeg være der oppe. Og jeg er gjerne innom hele området når jeg er der. Det er ikke større enn det. På siste tur fikk jeg morgenlyset som lyste opp skogen med sine gylne stråler. Jeg har aldri noe bestemt mål når jeg besøker området. Det har jeg forresten aldri hatt uansett hvor jeg har vært. Som naturfotograf synes jeg det er mer spennende å utnytte mulighetene der og da. Og jeg kommer alltid hjem med nye inntrykk.

Hver gang jeg skal ha en matbit og en kaffekopp, går jeg alltid opp på en av kollene. Det er en rutine jeg har lagt meg til. Nede i skogen går jeg alltid mellom måltidene. For noen er det sikkert merkelig at jeg har et så lite favorittsted. Og mange av bildene jeg tar der ville sikkert mange naturfotografer ikke tatt. Det får så være. Jeg har mitt lille sted jeg setter umåtelig stor pris på.