Jeg må vel sies å være over middels interessert i rot. Ikke nødvendigvis i mitt eget hjem, men ute i marka. Der trær ligger som de har gjort etter sterk vind, eller buskas truer med å kaste meg ut. Hvor jeg rett og slett snubler meg frem etter beste evne. For det finnes motiver der også. De fleste ville neppe brydd seg med slike områder. Jeg gjør altså det.
Det må gjerne være vann i forbindelse med rotet også. Det fordi at det som er dødt går tilbake til kretsløpet. Vannet er liv. Og kretsløpet får næring fra vann. Uten vann er vi ikke rare sakene. Så både dødt, liv og livgivende vann i samme smell. En fin måte å dokumentere kretsløpet på. Synes i hvert fall jeg.
Jeg har flere slike områder jeg ofte besøker. Når jeg er i de aktuelle områdene, stikker jeg alltid bortom for å se etter nye muligheter. Og som regel finner jeg noe hver gang. Ikke tenk på at andre naturfotografer neppe ville stikke beina inn i det der. Tenk på deg selv og hva du ønsker å formidle. Liker du å løfte beina å se hvor du plasserer dem, kan du få mange, spennende stunder. Du vil garantert få en utfordring.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar