mandag 12. september 2022

Stillhet

 Etter sommerens travelhet ute på svabergene, er det godt å nye høstens stillhet. Denne kvelden har vinden også uteblitt. Nesten ikke et eneste vindpust. Kystlandskapet ligger der i all sin prakt en sen kveld. Det er godt å være her ute nå. Rusle langs svabergene, se høsten begynner sin langsomme vandring inn i vegetasjonen. 


 Rundt flere dammer ligger et grønt belte med alger. Kystens egne blomsterbed. De står i fin kontrast til de grå svabergene. De ligger som små øyestener og drar formelig blikket til seg. Det er godt å sitte ved dem med kaffekoppen når kvelden senker seg over landskapet.


Et lag skyer trekker opp fra vest. Ikke så mye, men nok til at det ikke blir de store fargene i kveld. Men det er helt greit. La kvelden gå til ro uten for mye oppmerksomhet. Da den går inn i blåtimen holder jeg meg ved en stor dam med siv. Tar en ny kaffekopp og en Kvikk-Lunsj før jeg rusler hjemover i mørket.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Vårlyset

 Den fineste tiden på året synes mange. Og jeg er så enig. Etter en lang og kald vinter er våren etterlengtet og befriende. Denne dagen var ...