fredag 16. september 2022

"Mitt" sted

 De fleste som vandrer i skog og mark har sikkert et sted de synes spesielt om. Et sted de vender tilbake til ofte eller med jevne mellomrom. Et sted de kan slå seg ned med en kaffekopp, ei skive eller noe annet godt. Et sted de kan glemme stress, mas og andre hverdagslige problemer.

Et sånt sted har også jeg. Ei kyststripe på noen få kilometer. Ei kyststripe jeg har vandret i snart 50 år som naturfotograf. Nåvel, naturfotograf er egentlig en upassende karakteristikk av meg. Naturvandrer eller naturformidler passer bedre. 


Kyststripen ligger i passende gangavstand fra hjemmet mitt. Etter en liten times gange gjennom kulturlandskapet ser jeg endelig havet der ute. Og her har jeg altså gått (eller vandret) i snart 50 år. Men jeg blir aldri lei! Jeg blir aldri lei av å traske rundt på de samme svabergene, strendene og ei stor myr helt ute ved havet. Den ytre delen av myra stanger i svabergene. Her ligger også en fin dam omkranset av siv. 


 Særlig liker jeg meg mot kveld. Vinden stilner, havet roer seg når sola nærmer seg landet i vest. Kvelden går over i natt. Da liker jeg å sitte med kaffekoppen og suge inn de siste rester av dag. Og da mørket omkranser landskapet tar jeg sekken på ryggen og rusler hjemover. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Når himmelen er høy

 Himmelen er høy og klar. Et surt vinddrag fra nord griper tak i siv og gress. Siv og gress som allerede har  fått høstens farge. I hvert fa...