Høst i kulturmarkene

Å kunne vandre inn i stillheten er noe av det fineste som finnes. André og jeg tok turen inn til en gammel husmannsplass vi har besøkt før, men aldri blir lei av. Turen fra parkeringsplassen og inn, en tur på en drøy halvtime, tar oss flere hundre år bakover i tid.

Midtveis kommer vi til et lite tjern hvor huldra visstnok er sett helt opp til vår tid. Men selv etter en god rast så vi henne ikke. Sola var nok litt for påtrengende for henne i dag. Tjernet lå badet i høstsol, men i skyggene lå rimet fortsatt etter nattens kulde.

Da vi kom inn til husmannsplassen var dyrene tatt inn. Beitemarkene lå ensomme og vil ikke få beitende husdyr før til våren igjen. Denne plassen ble trolig ryddet rundt 1600 og på den tiden, skal vi tro et oppslag på eiendommen, "var det tjukt med bjørn i skogene." I 1750 ble en bjørn felt av en av husmennene på plassen.

Vi tok en ekstra tur til en annen stue noen kilometer unna. Stigningen var merkbar, men der landskapet begynte å gå nedover hadde noen satt opp en benk. Et svært passende sted for en god hvil.

Ved den andre stua var det satt opp en fin skigard. Eiendommen var stemningsfull og lå fint i landskapet. I den varmende høstsola var det godt å sitte en god stund før vi bega oss på tilbaketur.