Etter at skogen ble hugget lå det dype spor igjen etter de store skogsmaskinene. Sporene ble fort fylte med vann under regnvær, og insektene samlet seg ved vannhullene. Vannløperne sprang bortover vannflatene og gjorde livet utrygt for små insekter.
Men over dem alle sto øyestikkerne. I supersonisk fart pløyde de luftrommet over vannet. Jeg er virkelig imponert over øyestikkernes evne til å manøvrere i luften, og en dreining på 90 grader i hurtig fart var ingen problemer.
Men denne dagen var øyestikkerne, som forresten var firflekklibeller, også opptatt av formering av sin egen art: Flere ganger paret de seg i luften. Og like etter var hunnene nede i vannet med bakkroppene sine. Det var om å gjøre å legge eggene så fort som mulig.
Men noen ganger må selv supersoniske insekter unne seg en liten pause. Da slo de seg ned på tørre kvister som stakk opp av vannet. Men lenge satt dem ikke, så jeg måtte være rask på utløseren.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Vårlyset
Den fineste tiden på året synes mange. Og jeg er så enig. Etter en lang og kald vinter er våren etterlengtet og befriende. Denne dagen var ...
-
Sola er på ved bak åsen i vest. Et kjølig drag sveiper over vannet. Jeg står helt ute på den frosne torva. Frosten henger i her inne ved va...
-
Orkideene er noen av de vakreste blomstene vi har. Her i Norge er vi også velsignet med orkideer, og den første av dem kommer allerede i mai...
-
Helt siden jeg begynte å fotografere natur har krypdyr vært en favorittgruppe. Hver eneste vår er jeg på plass et sted ved kysten for å hils...
Hei Svein! Hyggelig..lenge siden du har blogget nå..
SvarSlettHar også latt meg imponere av de fantastiske øyenstikkerne..
To flotte bilder samt flott beskrivelse...
Hei Ole Arne!
SvarSlettTakk for hyggelig kommentar. Ja, det er en stund siden sist, men skal ta bloggen opp igjen.
Flotte bilder!
SvarSlettTakk for det, Christina!
SvarSlett