Jeg har skriveplassen min ved stuevinduet. Her har jeg utsikt til verandaen og skogen. For et par dager siden satt jeg og skrev da ei gråmåke landet på verandakanten bare et par meter unna. Her spankulerte den frem og tilbake noen minutter.
Ute i skjærgården er det ikke så lett å bedømme størrelsen på fuglene. Dels på grunn av at de blir små i det store landskapet, men også fordi fuglene ikke slipper oss så nære.
Det var da jeg fikk den unge gråmåka på kloss hold at jeg så hvor stor den virkelig er.
lørdag 5. mars 2011
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
En lang, smal tarm
Jeg vet om en dam. Den ligger på vestsiden av en furukledd kolle. Dammen kan være både uttørket og full av vann. Alt etter nedbørsmengdene. ...
-
Helt siden jeg begynte å fotografere natur har Brunlanes utenfor Stavern vært mitt spesielle sted. I drøye 50 år har jeg styrt skrittene ut ...
-
Det hender en gang imellom at jeg bare tar spaserturer "uten mål og mening". Rett og slett går en tur. Men likevel henger kamera o...
-
Denne dagen bestemte jeg meg for en tur langs kysten. Jeg vet om en liten bekk som renner ut i havet, og langs denne blomstrer gjerne soleie...

Jo de er store ja. Vi var på Runde og der gikk en svartbakk på bordet mellom glass og dekketøy. Da så jeg hvor stor den var. Flott bilde av den da, kanskje den fikk lyst å se hva du skrev for noe? Ha en god kveld videre.
SvarSlett