Jeg vet om en dam. Den ligger på vestsiden av en furukledd kolle. Dammen kan være både uttørket og full av vann. Alt etter nedbørsmengdene. Nå for tiden er den full av vann.
Dammen er et spennende sted å lete etter motiver. Den gir alltid noe. Nå ønsker jeg at det er vann i den hver gang jeg kommer. Det er da den gir fra seg de gode mulighetene. Mange ganger har jeg stått i vann til langt opp på støvelskaftene.
Det er litt merkelig at en liten dam kan gi fra seg så mye. For dammen er ikke stor. En lang, smal tarm med spennende muligheter. På østsiden av tarmen står grantrærne med kollen like bak. På vestsiden står sprikende løvbusker. Der ligger det også en sti. Og i enden av tarmen mot syd ligger ei hytte like ved.
For en naturfotograf med forkjærlighet for vann og rot, er dammen ei lita gullgruve. Og det er den hele året. Selv på vinteren med bunnfryst vann, har den stemninger og muligheter å by på.
Men et så lite og begrenset område betyr at man også må utnytte de mulighetene som ligger der. Selv i hjemmemarkene ligger motivene bare korte spaserturer unna. Jeg kan være ved dammen i flere timer. Kaffen og skivene tar jeg på kollen ved siden av.
Nå den siste tiden har det vært svært mye regn i området. Det betyr mye vann. Jeg gleder meg til å komme dit opp igjen.
