Med verandaen som kamuflasje

I mange tiår har jeg bodd med skogen som nærmeste nabo. Bare 20 meter fra huset begynner skogen med noen fine, tette graner. Der har både måltrost og ringdue hekket, noe sistnevnte gjør i år også. Mange er nedom plenen for å finne mat i form av insekter og meitemark. Det som er spennende er at også rådyr og fasan benytter seg av planen. Begge disse holder seg gjerne i skogkanten, men som nevnt er den bare 20 meter unna huset.

Bukken på bildet har hatt tilhold her i mange år. Hvert år blir han litt staseligere enn den var året før. På bildet står den med flott bastkledd gevir og viser seg frem. Selv står jeg på verandaen med kaffekoppen på bordet ved siden av. Bedre kan jeg neppe få det. Bukken er nesten alltid i selskap med råa. Som regel er det hun som kommer ut på plenen. Han er litt mer tilbakeholden og forsiktig. Denne dagen byttet dem roller. 

Fasanhanen på bildet hadde selskap av to høner da bildet ble tatt. Han gikk stolt på kanten av plenen, mens hønene holdt seg ned i ei lita grøft som skiller plen og skog. De gikk fantastisk i ett med omgivelsene der de holdt seg. Bringebærbuskene skjulte dem godt. Hanen derimot kunne vel ikke nedlate seg til å gå i grøfta. Det fikk være måte på med det utseendet han har.

Et bedre sted å studere fugler og dyr får jeg ikke. Når trekkfuglene kommer om våren er det et yrende liv her i skogkanten. Det samme gjelder om høsten før fuglene trekker sydover. Det er ikke få timer jeg har tilbrakt på verandaen.