lørdag 8. desember 2012

Kontraster i skogen

Det blåste kraftig og jeg bestemte meg for å gå inn i skogen. Det var vel tilfeldigheter som gjorde at jeg ville arbeide med lyset i bakgrunnen i bildene mine, for ved et tilfelle fikk jeg se en knuskkjuke som hadde slått rot på en bjørkestamme. Og i bakgrunnen skinte den lave sola gjennom trærne.





Noen ganger kunne nok lyset bli vel hardt der bak, men jeg hadde ingen andre intensjoner enn å ha det moro. Og det hadde jeg! Det er en utfordring å arbeide med lyset på denne måten. Og det er vel der vi menneker går på trynet stadig vekk: Vi glemmer å ha det moro! Vi skal være så fordømt alvorlige i alt vi gjør. Og det er ikke bra!

lørdag 1. desember 2012

Kveldstur i kystlandskapet

Det var bitende kaldt da vi kom ut av bilen. Den kalde vinden fra nord kjentes godt her ute i havgapet. Fotografen Svenn Dvergastein og jeg var på en frisk kveldstur for å fange noe av stemningen.
Kuldegradene har kommet til Brunlanes i Vestfold, og isen har begynt å legge seg i vannkanten.



 
 
Små vannsikkel var omgjort til is, og på dammene lå isen allerede trygg og sikker. Selv om vinden var sur og lei fikk vi noen fine timer ved kysten. Det eneste vi ikke forsto var to linerler som fortsatt holdt stand. De burde virkelig ta seg sammen og reise sydover.


torsdag 22. november 2012

En vindfull tur

Fotografen Svenn Dvergastein og jeg hadde en fin tur til Horten i går. Grått og vindfullt med litt regn i lufta gjorde stemningen fin til fotografering i strandkantene. Svenn sto litt over meg og fotograferte, og det første bildet av meg i vannkanten er tatt av Svenn.

 


Selv om vinden var lei på utsatte steder ble det en fin tur av det. Men da jeg tok det siste bildet måtte jeg holde en stø hånd på stativet. Plassen var såpass utsatt at jeg var redd vinden skulle bevege det. Men det gikk greit.

 

søndag 18. november 2012

I hjemlige trakter

Som naturfotograf har jeg alltid sett viktigheten av å arbeide i hjemlige trakter. Jeg har tilgang til både skog og kyst. Det var jo også her jeg begynte å fotografere for mange år siden. Men uansett er det viktig å bli godt kjente i de områdene vi fotograferer i. Det har jeg sagt mange ganger, og kommer sikkert til å si det igjen.



 
 
Og ingen steder er lettere å bli kjente i enn dem vi har i våre hjemlige trakter. En annen ting er at de er lett tilgjengelige. Vi behøver ikke foreta noen planlegging for å reise dit. Men "ekspedisjonene" kan bli like spennende som de lengste reiser.


fredag 24. august 2012

Kveldstur i joirdbrukslandet

Det er spennende å ta turer rundt i et rikt jordbruksland. Og særlig etter at sola har gått ned. Her er et par motiver hentet fra Brunlanes utenfor Stavern, da kvelden siger på.



tirsdag 21. august 2012

Mystikk

Jeg liker meg i gammel skog. Det ligger en egen stemning mellom de gamle trestammene jeg ikke helt kan sette navn på? Kanskje det er stillheten her inne jeg liker, kanskje det er mystikken i den samme stillheten? Det er noe der som ikke er synlig for det blotte øyet. Og nettopp det at vi er født nysgjerrige så skaper vi en trang til å undersøke det vi ikke helt forstår. Og jeg håper jeg aldri vil forstå det heller.

  

mandag 13. august 2012

Noen holder ut

Det går mot høst i skjærgården, og de fleste plantene har gjort sitt for i år. Men likevel er det noen som ikke gir seg så lett: En av dem er strandbalderbrå (bildet). Den har jeg fotografert med is i blomsten tidligere. Den så riktignok ikke så pigg ut, men likevel. Så fortsatt kan vi oppleve blomsterprakt langs strand og svaberg.

søndag 12. august 2012

Opp fra dypet

Et skogstjern er livsviktig for alt liv både i og ved vannet. Et skogstjern kan mer enn bare å holde liv i et knippe ørret eller gi vann til kaffekjelen. Nøkkerosene liker seg i slike tjern, og for elgen er den en skikkelig godbit! Men elgen må være forsiktig når den går ut på den gyngende myra.
Den gule nøkkerosen kommer stille opp fra det svarte dypet og legger bladene sine utover som tepper. Og blomsten slår seg ut bare den får haka over vannet.

søndag 5. august 2012

Det gror igjen

Naturen tar alltid tilbake det vi tar fra den. Dette bildet av lyssiv er tatt på et gammelt grustak som holder på å gro igjen. Men for naturfotografen kan det bli mange og gode bilder på et slikt sted.

Kveldstur

En tur i kveld ga et fint lys etter en del venting. Fotografen Svenn Dvergastein og jeg tok en rundtur i Brunlanes utenfor Stavern.

onsdag 1. august 2012

Artikkel i JEGER, hund & våpen

I siste nummer av tidsskriftet JEGER, hund & våpen har jeg en større artikkel på nesten 3 sider. Den handler om rådyrene og deres tilpasning til oss og det vi driver med.

torsdag 26. juli 2012

Endelig

For mange år siden hadde jeg et lite område i en granskog, hvor det hvert år vokste en liten bestand med knerot. Så ble skogen hugget og knerota forsvant. Og jeg har lett etter knerot helt siden den gang. I dag fant jeg flere planter med knerot, men det var helt tilfeldig at jeg gjorde det: Jeg gikk opp på en liten kolle for å ta en kaffetår og en matbit. Etter maten tok jeg en runde på kollen, og ved foten av den, inne ved en einer, sto det flere stykker. Så nå har jeg et nytt sted hvor knerota blomstrer, men hvor det aldri vil bli hugget noe tømmer.

lørdag 5. mai 2012

Travle tider

Det går mot høysesong i skog og mark. Fuglene har sunget en god stund, og insektene er allerede på matjakt i tidlige vårblomster. Flaggspetten på bildet har hakket ut bolig i en stor osp, noe andre også har gjort før den. Tidligere år har tre andre (kanskje flaggspetter?) fugler gjort det samme. Må være et bra nabolag, kanskje?


Flaggspetten ga meg sjansen til å få noen bilder mens den satt utenfor døra, men like etter trakk jeg meg unna stedet. Jeg skal ikke opp igjen før ungene er såpass store at de henger gapende etter mat ut av redehullet. Det er ytterst viktig at fuglene får fred og ro i hekke- og yngletid.
 

onsdag 2. mai 2012

På en gammel stubbe

Nå er tiden både for hvitveis og gjøsyre. Det er spennende å ligge langflat på marken og komponere bilder med gjøksyre, for de står ofte på gamle stubber og røtter i skogen. Gjøksyra er forresten den planten i Norge som klarer seg med minst lys.


Denne gjøksyra sto sammen med noen blader med maiblomst på en gammel stubbe av gran. Dermed blir det også en større avstand til bakgrunnen. Lyset i bakgrunnen faller på marken og ble et fint innslag i bildet. Ellers var det ganske mørkt inne i den tette granskogen.

onsdag 25. april 2012

Katta klore!

Overskriften høres kanskje litt tåpelig ut, men det kan faktisk stemme at det er katta som har klort disse merkene. Og da snakker jeg ikke om Mons i sofaen, men skogskatten gaupe. De står på et boketre og er spredt rundt stammen i samme høyde.


Gaupa markerer sitt område både med urin og kloremerker. Flere av disse merkene er nesten en centimeter dype. Det at de også står vannrett på stammen forteller om stor kraft for å lage dem. Og da jeg satt og studerte merkene så jeg flere eldre merker: De var satt for såpass lenge siden at de har samme farge som trestammen. Så det igjen betyr at gaupa bruker dette treet som fast "gjerdestolpe". Så kanskje en dag ...?

søndag 15. april 2012

Året i skogen 4

Nå har det blitt skikkelig fart i fuglene i skogen. Blant andre er toppmeisen i skikkelig vårhumør! For ikke så mange årene siden var toppmeisen relativt sjelden, men nå har bestanden tatt seg opp igjen.



Nå er det ikke bare toppmeisen som har fått fart i kroppen, men de fleste fuglene som har vært her i vinter har begynt å opprette revir. Fuglesangen er egentlig ikke ufarlig for fuglene: De fleste sitter helt åpent under sangen og forkynner for andre hanner at dette området er opptatt. Samtidig vil de tiltrekke seg vakre fuglekvinns. Men det er også andre som ser dem, nemlig rovfuglene. Og de har ingen problemer med å finne dem. For å si det enkelt: Hvis ikke fordelene ved sangen hadde oppveiet ulempene, hadde de sluttet å synge for lenge siden.

søndag 8. april 2012

Året i skogen 3

Skogen jeg har valgt å følge gjennom et år ligger ved foten av et fjell. Jeg velger derfor å ta med dette fjellet også. Og en av grunnene er at det har vært bosetting her siden isen trakk seg tilbake for omkring 12 000 år siden. Dette er et spennende sted å være.



Det bodde folk for mange tusen år siden i denne helleren. Det viser utgravninger som er foretatt. Datidens strandsone lå ved fjellets fot, og menneskene hadde lett vei til fisket. I dag ligger fjellet 50 meter over havet. Så mye har landet hevet seg. Store mengder hassel vokste i flere av de store kløftene i fjellet. I dag er det bare fragmenter igjen av de store og sammenhengende hasselskogene.

torsdag 29. mars 2012

Året i skogen 2

Det begynner å skje noe i den halvmørke granskogen jeg vil følge gjennom et år: Både rødstrupa, bokfinken, svarttrosten og ringdua har fått fres på sangen, og de siste dagene har også måltrosten kommet tilbake. Bjørka har fått grønne spirer og små gresstuster synes der sola slipper til.



Det er mange år siden det ble hugget i denne skogen, og trærne som går over ende gjør det i sterk vind. Noen ganger går de over ende fordi dem er så råtne at de ikke klarer å holde seg på beina lenger. Skogen ligger i Vestfold og var en del av større og mer sammenhengende skoger for bare et tiår siden. I dag griner mange hogstflater mot oss når vi tar turer rundt i området, og granskogen har blitt kraftig redusert. Så jeg håper at denne skogen får stå det nærmeste året, i hvert fall. 

søndag 25. mars 2012

Fascinert av slanger

Helt siden jeg begynte å fotografere natur har krypdyr vært en favorittgruppe. Hver eneste vår er jeg på plass et sted ved kysten for å hilse på mine krypende venner, hoggormene. Noen ganger er det få individer, mens det andre ganger er riktig "folksomt". I år ble det rekord med 18 individer på noen formiddagstimer. Herlig!


Jeg har to drømmer når det gjelder slanger: Den ene er å møte verdens tyngste slange, anakondaen i Sør-Amerika. Den andre - vel, den ligger nok litt langt ut på fornuftighetens alter for de fleste: Jeg vil stå foran verdens lengste giftslange, kongekobraen. Hensikten er å roe den såpass at jeg kan legge hånden på bakhodet dens når den står med forkroppen reist og nakkeskjoldet ute. Sykt? Kanskje det, men det er en drøm. Flerer har gjort det, men ikke jeg! Men en dag ...?

torsdag 22. mars 2012

Året i skogen 1

Jeg fikk en ide her om dagen om å starte en serie på bloggen. Like ved der jeg bor ligger en stemningsfull skog jeg ofte besøker. Den er ikke stor, men har alt fra små skudd til trær som har ligget over ende i mange år. Det jeg tenkte var rett og slett å legge ut en sak i uka fra denne skogen.



Tanken er å følge naturen gjennom et år. Det skjer alltid noe uansett hvor vi er i naturen, og det blir som en slags dagbok fra turene mine. Skogen ligger bare 10 minutters gange fra hjemmet mitt, og det er også en grunn til at jeg valgte denne skogen. Jeg kan ta en liten tur en formiddag hvis jeg vil.
Så derfor synes jeg det er passende å starte med en bokfink som prøver sangstemmen for første gang i år. Han var ikke helt ren i stemmen, men det kommer seg etter hvert. 

tirsdag 20. mars 2012

Farget av sola

Skuringsstripene på svaberget viser tydelig hvilken vei isen tok da den trakk seg tilbake for omkring 12000 år siden. Det som er fantastisk er hvordan den tykke iskappa klarte å slipe svaberget så glatt. Svaberget i Brunlanes er et fint sted å tilbringe tid, og her farges svaberget rødt av sola like før den tippet over kanten i vest.

tirsdag 6. mars 2012

Frem i lyset

Så er tiden kommet for små og større kryp til å komme seg ut i lyset. Vinteren har dem tilbrakt på et frostfritt sted nede i jorden, hvor de har klumpet seg sammen i større eller mindre antall. Med nedsatte kroppsfunksjoner har de ligget i fullstendig dvale i påvente av vår og lysere dager. Og endelig kan dem komme ut igjen: Denne hoggormen ligger i tørr røsslyng og slikker sol. La den få lov til å ligge i fred.

lørdag 3. mars 2012

Viktig å fortelle historier

Det er viktig å fortelle historier med bildene vi tar. Naturen er full av historier uansett hvor vi er og når vi er der. Disse trærne gikk i bakken for mange år siden, og i dag er det ikke mye igjen. De er tatt like ved hjemmet mitt, noe som også forteller at vi ikke behøver å reise land og strand rundt for å finne motiver. Denne skogen besøker jeg så ofte jeg kan.


Skogen består av alt fra små skudd til gamle trær som ligger som næring for det levende livet. Denne skogen forteller historier over alt. Det er bare om å gjøre å finne dem.

onsdag 29. februar 2012

Tålmodig perleugle

Møtte på denne perleugla her om dagen. Den var svært tillitsfull og lot meg fotografere meg rundt den. Da det var gjort hadde jeg fått drøyt 50 bilder av den. Jeg ble hos perleugla en times tid, og da jeg forlot stedet satt perleugla fortsatt på samme sted.

søndag 26. februar 2012

Kjærrafoss i Lågen

I Kjærrafoss i Lågen, som ligger i Lardal kommune i Vestfold, foregår et intensivt fiske i laksesesongen. En del fin laks blir tatt opp og en gang i uka er det lakseauksjon på stedet. Det er laks som blir tatt opp fra ei spesiell tegne som blir auksjonert bort.

lørdag 18. februar 2012

Vårtur

Fotograf Svenn Dvergastein og jeg var på en vårlig kysttur her om dagen. I stille og mildt vær besøkte vi flere steder langs kysten av Brunlanes. Og sola gjorde sitt til at det ble en flott tur. Vi går definitivt mot vår!

fredag 10. februar 2012

En tur i sjøkanten

I Stavern har vi et begrep: "Vi går bryggeslengen", sier vi. Det var det jeg ville gjøre denne dagen. En grå og småguffen dag. Men hensikten var å forlenge den videre fra bryggene, gjennom Fredriksvern verft (tidligere Luftforsvarets skoler) og ut til stranden.


Det begynte med et artig møte med en liten flokk byduer. De satt på kanten av råka innerst i kanalen. Hadde det vært en flokk ender eller måker hadde det vært forståelig, men duer? De tok også korte plasketurer ut i vannet, men kom seg fort opp igjen.


Noen få motiver inne på verftsstranda ble det også, før jeg avsluttet på stranden utenfor verftsområdet. Her var det svaberget like utenfor strandområdet som ga de beste resultatene.


torsdag 2. februar 2012

Soloppgangen

En ny dag blir født. Fargene på østhimmelen er dramatiske noen øyeblikk før de går over i dagslys. I de mørkeste krokene kommer detaljer frem, detaljer som forsvant i mørket kvelden før. Da døde den gamle dagen. Nå fødes en ny. En ny dag med nye muligheter for det levende livet.


Sola går ned, sier vi. Men det stemmer jo ikke, for sola går aldri ned. Den står aldri opp heller, men "tipper" bare over kanten i vest slik at andre kan få oppleve sin soloppgang. Og noen timer senere "ruller" den tilbake på motsatt side slik at vi kan oppleve soloppgangen igjen. Men sola var fullt oppegående på andre siden av kloden. Noe den vil være i rundt 10 milliarder år til! Det er fortsatt god fyr i den peisen.

tirsdag 31. januar 2012

Nyt vinteren

Mange misliker både mørketid, snø og kulde. Selv må jeg innrømme at hverken snøen eller kulda har så stor status hos meg, men det er likevel stemningsfullt å tilbringe noen timer i stille og kald natur.


For meg er det ikke så interessant hvor mange bildene jeg har med hjem etter en tur, men det er samhørigheten og naturfølelsen som er viktigst.



Å sitte mellom kalde trestammer med kaffekopp og brødskiver gir en egen følelse. Stillheten og frostkneppene siger inn i kroppen og gjør godt! Den følelsen tror jeg mange har mistet i dag.