Kontraster i skogen

Det blåste kraftig og jeg bestemte meg for å gå inn i skogen. Det var vel tilfeldigheter som gjorde at jeg ville arbeide med lyset i bakgrunnen i bildene mine, for ved et tilfelle fikk jeg se en knuskkjuke som hadde slått rot på en bjørkestamme. Og i bakgrunnen skinte den lave sola gjennom trærne.

Noen ganger kunne nok lyset bli vel hardt der bak, men jeg hadde ingen andre intensjoner enn å ha det moro. Og det hadde jeg! Det er en utfordring å arbeide med lyset på denne måten. Og det er vel der vi menneker går på trynet stadig vekk: Vi glemmer å ha det moro! Vi skal være så fordømt alvorlige i alt vi gjør. Og det er ikke bra!

Kveldstur i kystlandskapet

Det var bitende kaldt da vi kom ut av bilen. Den kalde vinden fra nord kjentes godt her ute i havgapet. Fotografen Svenn Dvergastein og jeg var på en frisk kveldstur for å fange noe av stemningen.
Kuldegradene har kommet til Brunlanes i Vestfold, og isen har begynt å legge seg i vannkanten.

 

 

Små vannsikkel var omgjort til is, og på dammene lå isen allerede trygg og sikker. Selv om vinden var sur og lei fikk vi noen fine timer ved kysten. Det eneste vi ikke forsto var to linerler som fortsatt holdt stand. De burde virkelig ta seg sammen og reise sydover.

En vindfull tur

Fotografen Svenn Dvergastein og jeg hadde en fin tur til Horten i går. Grått og vindfullt med litt regn i lufta gjorde stemningen fin til fotografering i strandkantene. Svenn sto litt over meg og fotograferte, og det første bildet av meg i vannkanten er tatt av Svenn.

 

Selv om vinden var lei på utsatte steder ble det en fin tur av det. Men da jeg tok det siste bildet måtte jeg holde en stø hånd på stativet. Plassen var såpass utsatt at jeg var redd vinden skulle bevege det. Men det gikk greit.

 

I hjemlige trakter

Som naturfotograf har jeg alltid sett viktigheten av å arbeide i hjemlige trakter. Jeg har tilgang til både skog og kyst. Det var jo også her jeg begynte å fotografere for mange år siden. Men uansett er det viktig å bli godt kjente i de områdene vi fotograferer i. Det har jeg sagt mange ganger, og kommer sikkert til å si det igjen.

 

 

Og ingen steder er lettere å bli kjente i enn dem vi har i våre hjemlige trakter. En annen ting er at de er lett tilgjengelige. Vi behøver ikke foreta noen planlegging for å reise dit. Men "ekspedisjonene" kan bli like spennende som de lengste reiser.

Kveldstur i joirdbrukslandet

Det er spennende å ta turer rundt i et rikt jordbruksland. Og særlig etter at sola har gått ned. Her er et par motiver hentet fra Brunlanes utenfor Stavern, da kvelden siger på.

Mystikk

Jeg liker meg i gammel skog. Det ligger en egen stemning mellom de gamle trestammene jeg ikke helt kan sette navn på? Kanskje det er stillheten her inne jeg liker, kanskje det er mystikken i den samme stillheten? Det er noe der som ikke er synlig for det blotte øyet. Og nettopp det at vi er født nysgjerrige så skaper vi en trang til å undersøke det vi ikke helt forstår. Og jeg håper jeg aldri vil forstå det heller.

  

Noen holder ut

Det går mot høst i skjærgården, og de fleste plantene har gjort sitt for i år. Men likevel er det noen som ikke gir seg så lett: En av dem er strandbalderbrå (bildet). Den har jeg fotografert med is i blomsten tidligere. Den så riktignok ikke så pigg ut, men likevel. Så fortsatt kan vi oppleve blomsterprakt langs strand og svaberg.