fredag 29. mai 2015

Lys og farger

Det er ingen tvil om at lyset og fargene gjør noe med oss etter vinteren. Etter en mørk vinter er lyset og fargene mer enn velkomne og får oss tilbake til gleden og varmen. Og det er heller ingen tvil om at mange av oss ikke trives så godt om vinteren. Vintermørket er en plage, derfor er våren, lyset og fargene et kjærkomment møte.



Og ingen steder klarer å få oss mer tilbake til lyset og fargene enn ute i naturen. Den beste medisin mot tungsinn, depresjon og stress som finnes! Bare det å sitte på en utvalgt plass å se på omgivelsene gir utrolig mye tilbake til oss. Langt flere burde gi seg tid til nettopp det. Kanskje ta med en skive eller to, en kaffeslurk og god tid. Dere vil neppe angre.

 


 

lørdag 23. mai 2015

Kulturlandskapet

Noe av det viktigste vi har i Norge er kulturlandskapet vårt. Og ingen steder vi ser det bedre enn i landbruket. Et landskap som har utviklet seg gjennom generasjoner, men som fortsatt spiller på lag med naturen. Dyre- og fuglelivet trives i kulturlandskapet fordi dem finner både mat og skjul. Og på en måte er det greit: Vi henter mat hos dem i form av bær, frukter, sopp og urter, mens dyrene spiser av grøden vår.



Men det er ikke til å komme bort fra at mange sliter med pollen i sesongen, noe som fører til store problemer for disse. Men likevel må vi ha råd til å beholde de blomsterrike vei- og grøftekantene som er blomsterenger i seg selv. I det minste må vi beholde dem i hvert fall til St. Hans før de klippes.



Det er godt å kjøre i landskaper som får oss i godt humør og som viser et landskap som ikke er så forskjellig fra tidligere tider. Særlig får jeg den følelsen på grusveiene. Når grusveiene kantes av rader med knallgule løvetann og åkrene står grønne med nye spirer. Men noen steder klippes kantene alt for tidlig, noe som gjør at humler og bier ikke får sjanse til å pollinere blomstene. I dag er det også stor fare for bestandene av humler og bier, noe som gir oss plikt til å hjelpe disse. Det er ikke særlig pent når veikantene er snauet slik som på bildet under.

torsdag 28. november 2013

Sen høst på Gautefallheia

Sammen med Tor Tallaksen var jeg en tur på Gautefallheia i Telemark. Vi hadde en flott tur ut i terrenget som har et stort antall vann, elver og bekker. Personlig kaller jeg området for "Landskapet med de 1000 vann". Det blåste friskt på turen, men temperaturen var absolutt hyggelig med sine drøye 10 pluss. Isen hadde lagt seg på vannene, og den var tykk inne ved land, men den var livsfarlig å gå på da smeltevannet lå på overflaten. Sola var fremme en times tid etter soloppgangen, men et lag skyer kom og stengte for det spennende lyset. Men likevel var det fotomuligheter gjennom hele dagen. Nå er det nok ikke lenge til snøen kommer.


 
 



lørdag 23. november 2013

Min bortgjemte elv

Elva renner ut fra et stort vann, og like etter tar den veien forbi en gammel mølle. Den ble oppført på 1300-tallet, kanskje før, og er et stemningsfullt sted om vinteren. Men noen hundre meter lenger ned i landskapet skjærer den seg lenger ned i grunnen og skaper et trangt og ufremkommelig område. Og her liker jeg meg! Folk er det aldri her og landskapet innbyr til kreativt arbeid med kameraet. Elva er ikke bortgjemt hele veien, den renner også gjennom frodig jordbruksland med åkrer på begge sidene. Men det er et område på en kilometer eller så som jeg liker å kalle min bortgjemte elv. Denne strekningen får jeg ha i fred.



søndag 22. september 2013

I høstskogen

Nå i disse dager er det fortsatt mye blåbær på risene, men fargene begynner å bli høstlige. Blåbærriset er flott når rødfargen lyser i skogen om høsten, og kontrastene står godt til himmel og skog. Disse bildene er tatt for et par dager siden og jeg fikk mange opplevelser den dagen jeg var her. Selv om lyset fortsatt er hardt midt på dagen er det bare om å gjøre å utnytte mulighetene som er der.



lørdag 24. august 2013

På besøk hos tistelsommerfuglen

Nå på sensommeren kan vi oppleve tistelsommerfuglen. Den er en immigrant i Norge og kommer hit fra middelhavslandene. På grunn av det ser vi den derfor hyppigst i Sør-Norge. Den opptrer forskjellig hvert år og kan være nesten borte i mange år før den dukker opp igjen i store antall. Den klarer ikke å overvintre i Norge. Den kan dukke opp i Norge allerede i mai, men det er gjerne utover sensommeren den finnes i størst antall.
Som navnet sier foretrekker den tistler, men også andre planter har godsaker den setter stor pris på. Da jeg var på besøk foretrakk den faktisk gullris. De fleste bildene fikk jeg på formiddagen, for utover ettermiddagen ble vinden for lei mot høye planter og skjøre vinger. De blafret som flagg i vinden.



torsdag 8. august 2013

Sopptid

Nå er tiden inne for å plukke mye god mat ute i skog og mark. Og mange er det som velger å plukke kurver fulle med god matsopp. Det smaker godt med soppstuing til en god middag. Men ikke alle soppene egner seg til mat. Derfor er det viktig å bli godt kjent med denne ressursen som vi kan plukke gratis ute i marka. Men selv om mange sopp er dårlig egnet til mat, er alle godt egnet som motiver for en krypende naturfotograf.