Skogsetra

Den ligger langt inne på skogen i uveisomt terreng. Men etter en strevsom tur og en leteoperasjon sto vi endelig i bunnen av setervollen. Et utrolig sted med flere gamle bygninger. Når setra var i bruk delte flere bønder stedet, derfor var det 3 fjøs på vollen. I alt 24 dyr hadde plass der. I dag kreves det en lang spasertur i bratt terreng for å komme til setra, men for et sted! Et utrolig stemningsfullt sted som sjelden får besøk.

Mot natt

Når kveldsmørket legger seg over skjærgården stilner vinden. Sjøen legger seg noe, stillheten og stemningen tetner sammen med mørket. Det er da jeg liker meg best der ute.

Sommeren som tørket bort

I sommer har det vært både tørt og varmt. Ute langs svabergene står røsslyng, blåbærlyng og krekling brunsvidde. Enkelte bær som fortsatt henger standhaftig igjen på risene er redusert til skygger av seg selv. Store vanndammer har bare halvparten av vannet igjen, og i revner og sprekker står visne planter i det varme sollyset. De fikk ikke store sjansene i år.

Vann

Jeg har en forkjærlighet for vann. Er det mulig vil jeg ha vann i bildene. Det spiller ingen rolle om det er mye eller lite, bare det er vann. Vann ikke bare skaper liv i bildene, det er liv. Å se utover et stille vannspeil som her er noe av det fineste jeg kan tenke meg.

Våren

Det er noe spesielt med våren. Når lyset tiltar, sola begynner å ta og snø og is tiner i sydvendte hellinger. Ute ved kysten tiner det gjerne først. Små, mørke renner nedetter svabergene forteller om is og snø på retrett.

Her ute er det godt å sitte på stille vårdager. Med kaffekoppen i hånden og ellers ikke gjøre noen verdens ting. Lenger inne fylles bekkene med vann fra smeltet snø, de kan vokse seg store etter hvert. I skogspartiene helt ut mot kysten går det mange bekker i mine områder, alle med kurs for havet.

Her inne i stillheten er det enda bedre å nyte sola. varmen tar i ansiktet og det er godt å bare være. Fortsatt går snøen til midt opp på støvelskaftene, men den reduseres for hver dag som går. Rådyrene ligger ofte og hviler i sola. Det samme gjør reven. De liker også å ligge i lé for å suge til seg solvarmen.

Godt inne i skogen, langt fra havet, vokser bekkene til rene innsjøer på sine steder. Snøsmeltingen er i full gang og det kan være skummelt å være uforsiktig. Vannet presser seg inn i snøen over store områder og gjør den til en tykk suppe. Men det er våren som presser seg frem, varmen fra sola gjør underverker i marka.

Oppe i heiene har ikke våren kommet fullt så langt. Likevel er det god fart i elvene, våren er på vei også her. Snøen ligger fortsatt dyp og skiføret vil vare en god stund til. Men uansett om vi er ved kysten, i skogen eller på heia, er våren på god vei inn i norsk natur. 

 

Vårlyset

Det begynner å bli noen år siden jeg begynte å fotografere natur. Godt over 40 år er gått siden jeg tok de første, vaklende skritt med et gammelt belgkamera. Helt siden den gang har kysten vært et viktig område og jeg er der så ofte jeg kan.
Uansett tid på døgnet eller året har kysten mye å gi og det har blitt mange bilder siden den gang. Hvis dere synes bildene er bra og kan tenke dere å ha dem på veggene i deres hjem eller hytte, så ta gjerne kontakt.

Kulde over landet

Kulda har satt seg skikkelig fast over landet i disse dager. Heldigvis er det ikke mer snø i mine områder enn at frøbærende planter stikker godt over snøen. Gråsisiken er nok glad for det.

Grønne rom

For meg betyr grønne rom skog med grønn mose, halvmørke og gode stemninger. Å vandre i slike landskaper gir meg ro, jeg kommer i harmoni med meg selv.

Jeg må aldri gjøre så mye når jeg er der, det holder å sitte på sekken, ta en kopp kaffe, noen skiver og litt sjokolade. Dessuten er utsikten begrenset, det er de nære detaljene som får oppmerksomhet. Jeg liker meg i mer intime landskaper.