torsdag 26. juli 2012

Endelig

For mange år siden hadde jeg et lite område i en granskog, hvor det hvert år vokste en liten bestand med knerot. Så ble skogen hugget og knerota forsvant. Og jeg har lett etter knerot helt siden den gang. I dag fant jeg flere planter med knerot, men det var helt tilfeldig at jeg gjorde det: Jeg gikk opp på en liten kolle for å ta en kaffetår og en matbit. Etter maten tok jeg en runde på kollen, og ved foten av den, inne ved en einer, sto det flere stykker. Så nå har jeg et nytt sted hvor knerota blomstrer, men hvor det aldri vil bli hugget noe tømmer.

Mystikk over stille vann

 Sola er på ved bak åsen i vest. Et kjølig drag sveiper over vannet. Jeg står helt ute på den frosne torva. Frosten henger i her inne ved va...