søndag 25. mars 2018

Våren

Det er noe spesielt med våren. Når lyset tiltar, sola begynner å ta og snø og is tiner i sydvendte hellinger. Ute ved kysten tiner det gjerne først. Små, mørke renner nedetter svabergene forteller om is og snø på retrett.


Her ute er det godt å sitte på stille vårdager. Med kaffekoppen i hånden og ellers ikke gjøre noen verdens ting. Lenger inne fylles bekkene med vann fra smeltet snø, de kan vokse seg store etter hvert. I skogspartiene helt ut mot kysten går det mange bekker i mine områder, alle med kurs for havet.


Her inne i stillheten er det enda bedre å nyte sola. varmen tar i ansiktet og det er godt å bare være. Fortsatt går snøen til midt opp på støvelskaftene, men den reduseres for hver dag som går. Rådyrene ligger ofte og hviler i sola. Det samme gjør reven. De liker også å ligge i lé for å suge til seg solvarmen.


Godt inne i skogen, langt fra havet, vokser bekkene til rene innsjøer på sine steder. Snøsmeltingen er i full gang og det kan være skummelt å være uforsiktig. Vannet presser seg inn i snøen over store områder og gjør den til en tykk suppe. Men det er våren som presser seg frem, varmen fra sola gjør underverker i marka.


Oppe i heiene har ikke våren kommet fullt så langt. Likevel er det god fart i elvene, våren er på vei også her. Snøen ligger fortsatt dyp og skiføret vil vare en god stund til. Men uansett om vi er ved kysten, i skogen eller på heia, er våren på god vei inn i norsk natur. 
 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar