tirsdag 21. august 2012

Mystikk

Jeg liker meg i gammel skog. Det ligger en egen stemning mellom de gamle trestammene jeg ikke helt kan sette navn på? Kanskje det er stillheten her inne jeg liker, kanskje det er mystikken i den samme stillheten? Det er noe der som ikke er synlig for det blotte øyet. Og nettopp det at vi er født nysgjerrige så skaper vi en trang til å undersøke det vi ikke helt forstår. Og jeg håper jeg aldri vil forstå det heller.

  

3 kommentarer:

  1. Hei Svein!

    Jeg liker slike miljøbilder fra en skog der man ikke umiddelbart kan spore tegn etter menneskelig påvirkning. Her i vårt område blir det stadig sjeldnere å oppleve slike inntrykk, - skogsbilvegene trenger seg lenger og lenger inn i "villmarka" som blir voldtatt av grafsende, umettelige maskinuhyrer der det senere vil vokse opp en steril granskau uten den mangfoldigheten som en naturlig vekst ville føre til. Mang en gang har jeg stått med tårer i øynene og sett en slagmark der tiuren tidligere har hatt sitt vårspill. (Puhhh..... der fikk jeg blåst ut litt!) :-)

    Mvh Knut W.





    SvarSlett
  2. Helt enig, Knut! Det begynner å minke faretruende her i området også på naturlig skog. Den stemningsfulle skogen byttes ut med nitriste hogsflater som ikke ser ut i det hele tatt.

    Hilsen Svein

    SvarSlett