Det er mange år siden det ble hugget i denne skogen, og trærne som går over ende gjør det i sterk vind. Noen ganger går de over ende fordi dem er så råtne at de ikke klarer å holde seg på beina lenger. Skogen ligger i Vestfold og var en del av større og mer sammenhengende skoger for bare et tiår siden. I dag griner mange hogstflater mot oss når vi tar turer rundt i området, og granskogen har blitt kraftig redusert. Så jeg håper at denne skogen får stå det nærmeste året, i hvert fall.
torsdag 29. mars 2012
Året i skogen 2
Det begynner å skje noe i den halvmørke granskogen jeg vil følge gjennom et år: Både rødstrupa, bokfinken, svarttrosten og ringdua har fått fres på sangen, og de siste dagene har også måltrosten kommet tilbake. Bjørka har fått grønne spirer og små gresstuster synes der sola slipper til.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Mystikk over stille vann
Sola er på ved bak åsen i vest. Et kjølig drag sveiper over vannet. Jeg står helt ute på den frosne torva. Frosten henger i her inne ved va...
-
Sola er på ved bak åsen i vest. Et kjølig drag sveiper over vannet. Jeg står helt ute på den frosne torva. Frosten henger i her inne ved va...
-
Orkideene er noen av de vakreste blomstene vi har. Her i Norge er vi også velsignet med orkideer, og den første av dem kommer allerede i mai...
-
Jeg har alltid hatt sans for skogsvann og myr. Det hviler en eim av mystikk rundt slike landskaper. Skogsvannet er også en pustende lunge ...
Likte godt fargetonene og komposisjonen i dette bildet! Et vanskelig miljø og få gode bilder i, så godt gjennomført :-)
SvarSlettRune