Noen planter er ettårige, og visner for evig og alltid når blomstringen er over. Andre trekker næringen ned i rotsystemet. Her legger plantene seg til ro og sover som best dem kan. Stilkene som stikker opp over bakken dør. Og bare det er fantastisk: En del av planten lever, men sover dypt, mens andre deler er døde. Men i deler av det døde finnes kimer av liv: Frø som skal bringe slekten videre, men samtidig holde liv i andre, som fugler og dyr.
Tovingen på bildet skjønner tydeligvis ikke sitt eget beste, for den velger snø, skygge og kuldegrader som rekreasjon. Men noen insekter er hardføre. De har en innebygget frostvæske som hindrer dem i å fryse seg fordervet. De tåler noen kuldegrader ute i snøhaugen. Men selv om tovingen ikke tar til seg mye næring, blir den næring for andre. For et uslåelig system!
Hei Svein, ja, naturen er spennende og godt bygget opp. Og du forklarer det hele så fint. Jeg er også fascinert av disse tørre kvistene, men ante ikke at de gjemte på så mye liv.
SvarSlettSom! jeg har kost meg her :-)
SvarSlettHar hatt følelsen av å være på tur jo, selv om en bare sitter ved tastaturet! Takk takk