Hoggormen har ikke mange tilhengere, og noen mennesker er direkte redde for å gå ut i skog og mark når våren kommer. Helt uforståelig! Jeg har spurt mange om hvorfor de redde for hoggorm, men ingen av dem kan gi et fullgodt svar. De bare er det. -De er noen kvalme og ufyselige dyr, sier de gjerne. Men det er et elendig grunnlag å bygge en frykt på.
Mange har fått frykten "i gave" fra sine foreldre, som igjen har fått den fra sine. Frykten for orm er rett og slett et elendig arvegods!
Til dere som er redde vil jeg komme med en liten oppfordring: Neste gang dere ser orm så ta det med ro. Gjør noen forsøk på å bli stående for å se på den. Da vil dere se at den er like glad i sola som vi er, men også at det ikke er så farlig å dele en solvarm gressbakke med et av våre krypdyr.
Moro at du har møtt på hoggormen allerede. Det våres og godt er det :-)
SvarSlettMå innrømme at jeg faktisk ikke har sett hoggorm i Vestfold enda jeg har bodd her i 6 år og vært mye ute felt!!!
Forøvrig godt innlegg og fine bilder.
Ja den er nok en av de første som liker vårsola. Er enig at de er flott! Men heldigvis har jeg zoom så jeg slipper heldigvis å bruke makron på den der kameraten. Har ikke fått noe godt bilde av den ennå, men kanskje i år!!! Tusen takk for vårturen med flott tekst og bilde. Du er kjempeflink.
SvarSlettHei Svein
SvarSlettDette er et skikkelig vårtegn har selv aldri sett hoggorm så tidlig.
Møtte på noen når jeg gikk å hentet bær i fjor å skal være ærlig å si at jeg rykker litt til hver gang,selv om jeg vet det er mye orm i området.
Et vårlig og flott innlegg til ettertanke med fine bilder av hoggormen i sitt miljø.
Ha en fin kveld.
Mvh Rune
Flotte bilder du har av ormen, og jeg kjenner meg så godt igjen i beskrivelsen din. Jeg fikk redselen fra min mor og far. I de tre siste årene har jeg prøvd å bearbeide den. Jeg vet om et ormested, og jeg går dit av og til, står stille og prøver å få øye på den. Første gangen jeg var der, da visste jeg ikke noe om den, da skvatt jeg litt, men klarte å bli stående. Det har gjort at jeg ikke er fullt så redd lenger. På min gamle blogg har jeg et innlegg fra den gang: http://leo-avalon.blogspot.com/2008/08/vipera-berus-eller-hoggorm-p-norsk.html Her kan du lese min ormehistorie.
SvarSlettFlott innlegg Svein!
SvarSlettHoggorm er Norges eneste giftige krypdyr, og det gjør den derfor enda mer spennende å treffe på. Holder en seg rolig som du sier, så har vi ingenting å frykte.
Begynner å bli noen år siden jeg selv har sett hoggormen, håper på et nytt møte med kamera i tiden fremover.
Likte godt bildet der den soler seg på furugreina.
Gode ord du kommer med og pene bilder av den solelskende ormen..
SvarSlettFlott innlegg med fine bilder til dette Svein..
SvarSlettHoggormen har jeg møtt på mange ganger, og man har som du nevner ingen ting og frykte fra den, blir man for nærgående trekker den seg som regel unna selv..
Faren er sefølgelig de ganger man ikke ser den og faktisk tråkker på den, som naturlig reaksjon forsvarer den seg da med og hogge..
I godt vær med sol ser man den som regel sammenkrøllet på en solrik plass godt synlig..
Ha en fin uke..
Ole Arne
Så sant, så sant! Den gjør en fabelaktig jobb og er et utrolig fascinerende dyr :)
SvarSlett//Geir Ole