Noe av det fineste jeg vandrer i er mosegrodd skog. Et dunkelt halvmørke ligger og hviler i skar og kløfter. Under trærne ligger stillheten og byr på stemning og mystikk. Kontrasten mellom det brune og grønne tiltaler meg, jeg kommer i harmoni med meg selv. Noe vi mennesker i aller høyeste grad trenger.
lørdag 18. juli 2020
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
En lang, smal tarm
Jeg vet om en dam. Den ligger på vestsiden av en furukledd kolle. Dammen kan være både uttørket og full av vann. Alt etter nedbørsmengdene. ...
-
Helt siden jeg begynte å fotografere natur har Brunlanes utenfor Stavern vært mitt spesielle sted. I drøye 50 år har jeg styrt skrittene ut ...
-
Det hender en gang imellom at jeg bare tar spaserturer "uten mål og mening". Rett og slett går en tur. Men likevel henger kamera o...
-
Denne dagen bestemte jeg meg for en tur langs kysten. Jeg vet om en liten bekk som renner ut i havet, og langs denne blomstrer gjerne soleie...

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar