Stillheten er total her inne på skogen. Bare bekken gir svake lyder fra seg på sin tur ut fra vannet. Den er bare noen titalls meter gammel når den renner gjennom den lille skogsmyra. Trass i at det er langt ut på våren, er gresset bare så vidt kommet ut i lyset. Små, grønne parykker stikker opp av den fuktige myra. Parykker som forteller om en sommer i emning. Fortsatt står enkelte hvitveis med hengende hoder over bekken. Men snart er deres dager talte. Hvitveisen har gjort sitt for i år. Om ikke lenge vil andre blomster og planter pryde den lille skogsmyra.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
En lang, smal tarm
Jeg vet om en dam. Den ligger på vestsiden av en furukledd kolle. Dammen kan være både uttørket og full av vann. Alt etter nedbørsmengdene. ...
-
Helt siden jeg begynte å fotografere natur har Brunlanes utenfor Stavern vært mitt spesielle sted. I drøye 50 år har jeg styrt skrittene ut ...
-
Denne dagen bestemte jeg meg for en tur langs kysten. Jeg vet om en liten bekk som renner ut i havet, og langs denne blomstrer gjerne soleie...
-
Dagen bestemte jeg skulle tilbringes i kystlandet. Turen gjennom skogen tar en liten time. Veien ut til svaberg og strand går gjennom kultur...

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar