Nå mener ikke jeg som naturfotograf, men i skogen her i området. Før gikk jeg i sammenhengende skog hele dagen, i dag ser jeg flatehogster hvor enn jeg snur meg. Skogholtet på bildet er noe av det lille som står igjen. Men det er vel bare et tidsspørsmål når det også går.
Turen jeg hadde for noen dager siden avgjorde det hele. Da skulle jeg til en større bekk i et stemningsfullt skogholt jeg har besøkt i mange år. Men halvmeterdype spor etter tunge skogsmaskiner var det som møtte meg. Da var hogsten i full gang. En dårligere dag kunne jeg neppe fått.
Så for meg er områdene besøkt for siste gang med kamerautstyr. Nå må jeg gå noe lenger for å komme til relativt urørte områder. Men det skal jeg kanskje ikke si så høyt? Da går vel det området også.
lørdag 21. desember 2019
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Mystikk over stille vann
Sola er på ved bak åsen i vest. Et kjølig drag sveiper over vannet. Jeg står helt ute på den frosne torva. Frosten henger i her inne ved va...
-
Sola er på ved bak åsen i vest. Et kjølig drag sveiper over vannet. Jeg står helt ute på den frosne torva. Frosten henger i her inne ved va...
-
Orkideene er noen av de vakreste blomstene vi har. Her i Norge er vi også velsignet med orkideer, og den første av dem kommer allerede i mai...
-
Jeg har alltid hatt sans for skogsvann og myr. Det hviler en eim av mystikk rundt slike landskaper. Skogsvannet er også en pustende lunge ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar