fredag 31. mars 2017

Ormeskrekk - et elendig arvegods

Vi er i en tid på året da krypdyrene kommer ut i lyset. Og det betyr for mange at det er mer eller mindre slutt på turene i skog og mark. Årsaken er nettopp krypdyr og i særdeleshet hoggormen. Mange mennesker har en stor og unødvendig frykt for disse dyrene.


Jeg har utallige ganger spurt folk hvorfor de er redde, men de kan ikke gi et svar på det. Uttrykk som: "de er kvalme" eller "ufyselige når de kryper av gårde", er syltynne grunner å bygge en frykt på. Men det finnes en grunn som er mer sikker enn noen, nemlig som arvegods.


Jeg er temmelig sikker på at i over 90 % av tilfellene er frykten overført fra foreldrene, som i sin tur fikk den fra sine. Det er og blir et elendig arvegods alle kan være foruten! Til syvende og sist er det krypdyrene det går utover.


Krypdyrene har en viktig funksjon å utføre for å opprettholde balansen i naturen, selv om frykten sier at det bare er tull. Her er det om å gjøre å bli kvitt alt som heter krypdyr. Men dessverre er frykten alt annet enn kreativ, den skal bare bli kvitt problemet.


Jeg vil oppfordre alle med nedarvet frykt å prøve å gjøre noe med den. Nå på våren er det livsviktig for ormen å få sol på kroppen. Den legger seg derfor i sola like i nærheten av hiet. Skulle vi komme til å skremme den så ta det med ro, sett dere forsiktig ned og vent. Det tar ikke lange tiden før den kommer frem igjen. Nødvendigheten av sol og varme er sterkere enn frykten for det ukjente.


Ta gjerne frem kaffen, Kvikk-Lunsjen eller hva dere måtte ha med. Sitt på litt avstand å se hva ormen gjør. Den gjør nemlig ingen ting! Jo, forresten den soler seg - av nødvendighet. Og så håper jeg dere etter hvert finner ut at det slett ikke er farlig å dele en solrik helling med vår eneste giftslange.

 
 
  

2 kommentarer:

  1. Helt enig med eeg Svein! Omtrent på denne tida i fjor, sånn omtrent ca 14 dager senere, var jeg ute for å fotografere blåveis. Og midt blant disse lå det en huggorm og solte seg.

    Kjenner meg godt igjen i det du beskriver, så jeg bærer fortsatt mye av denne arven med meg selv i godt voksen alder.

    Fine bilder!

    Mvh Knut

    http://knutsfugler.blogspot.no/search?q=huggorm

    SvarSlett
  2. Takk for hyggelig kommentar, Knut! Det er synd du går og drar på en slik arv, men jeg håper du blir kvitt den helt. Som fotomotiver er det skikkelig moro å arbeide med dem.

    SvarSlett