Rundt Svartangen

Etter en drøy kjøretur på smale og bratte skogsveier kunne vi endelig parkere bilen ved Svartangen. Litt kjølig i lufta, men turen langs vannet får opp varmen i kroppen. Både Trude, Mille og jeg trives godt her oppe og den første delen av turen går gjerne til en liten vik helt vest i vannet.

Her blir det en lengre rast med mat og drikke. Sist vi var der sto blåbærene fortsatt i mengder på risene, men i dag var de blitt vasne. Det har nok vært kulde her oppe de siste dagene.

Det var ikke mye vann i verken elver eller bekker. Lite nedbør den siste tiden har forvandlet vannveiene til små skygger av seg selv. Men litt vann fikk jeg i hvert fall til bildene.

Etter rasten fortsatte vi turen. Vi endte opp med å gå rundt hele Svartangen. Det er utrolig godt å være i disse omgivelsene: det er helt stille. Ikke en lyd hører vi. Kanskje passerer det en bil en gang i mellom, men det er også alt. Trolig var dette siste turen til Svartangen for i år, men når veiene åpnes igjen til våren vil vi igjen besøke stedet.