Det var rimelig kaldt på morgenen med 16 blå. Likevel ønsket jeg meg en tur ut til ei langgrunn strand der isflak og is hadde boltret seg i lange tider. Helt siden nyttår har vi hatt kulde og isnende vinder. Derfor har det ikke blitt turer ut til kysten for denne gamlingen.
Men nå ventes mildere vær så det var på tide med en tur ut. Det var klarvær, stille og flotte forhold. Selv ute på stranda var det stille. Ikke så mye som et vindpust traff ansiktet. Helt ideelt for meg. På stranda står flere bord og krakker, så jeg "okkuperte" det ene bordet. Etter den obligatoriske kaffekoppen grep jeg stativet og bega meg ut på den hvite flaten.
Isen var trygg etter lang tids frost, men å gå gjennom er heller ikke farlig her. Man skal et godt stykke ut før vannet går over støvlene. Det ligger noen store skjær et stykke ute, og i dag kunne jeg faktisk gå ut til det nærmeste skjæret. Ikke ofte jeg kommer så langt.
Etter som formiddagen ble eldre ble de 16 blå redusert kraftig. Sola tok godt i ansiktet etter en kald og guffen start på året. Og vinden uteble fortsatt. Motivene lå nesten å ropte på meg bortetter stranden. Og da sulten begynte å gjøre seg gjeldene måtte jeg ta meg selv i nakken. Det tar på å være naturfotograf i vårvinterlyset. Etter noen brødskiver og en kaffekopp (og tilhørende sukkerbiter), bar det ut på isen igjen.
Godt ut på ettermiddagen bestemte jeg meg for å bryte opp. Dagen hadde vært over all forventning. De siste brødskivene tok jeg ved "basen", før jeg pakket ned å bega meg på hjemvei. Denne stranda besøker jeg så ofte jeg kan og hver gang har den noe å gi. Men det er mange år siden den har vært så gavmild som denne dagen.
