Ny kveldstur til blomsterenga

Kunne ikke slippe taket i blomsterenga helt, så jeg tok en ny tur i går kveld. Lyset var like flott og nye planter hadde skutt i været siden forrige tur. Kleggen var lei og beit i et sett hele kvelden, men litt må jeg tåle for å få gode bilder en sen sommerkveld.

Mot solefall

Det gylne lyset sprer seg over landskapet mot kveld. Vinden stilner og planter og blomster får en spesiell glød i kveldslyset. Insektene får sin sjanse når vinden stilner, og myriader med draculadamer er på jakt etter nektar. Med andre ord mygg og blod. Men jeg lar dem sitte til de er ferdige. Da er sjansene for hevelser og kløe mindre. Jeg rusler rundt på enga og nyter blomstene, fargene og lyset. Har ingen andre planer enn å fange lyset i pantene før sola går ned bak åsen i nordvest. Det er sånne kvelder som lader batteriene i kroppen.

Der stillheten råder

Langt inne på skogen ligger et vann. Stillheten er total og vannet blinker i sola. Enorme skogsområder ligger og venter på en naturvandrer, men noen ganger liker jeg bare å sitte og se utover vannet. På andre siden ligger et stort fjell i skygge, og kanskje lever det en Jutul inne i de skyggene? I en sprekk i en stein har en blåbærplante slått rot. Det skal ikke mye til før de slår seg til ro.
Å sitte ved et stille skogsvann noen timer er godt for kroppen. Hvor mange bilder jeg får med hjem har jeg aldri brydd meg om. Det er naturfølelsen og roen som er viktigst.