For mange år siden hadde jeg et lite område i en granskog, hvor det hvert år vokste en liten bestand med knerot. Så ble skogen hugget og knerota forsvant. Og jeg har lett etter knerot helt siden den gang. I dag fant jeg flere planter med knerot, men det var helt tilfeldig at jeg gjorde det: Jeg gikk opp på en liten kolle for å ta en kaffetår og en matbit. Etter maten tok jeg en runde på kollen, og ved foten av den, inne ved en einer, sto det flere stykker. Så nå har jeg et nytt sted hvor knerota blomstrer, men hvor det aldri vil bli hugget noe tømmer.
torsdag 26. juli 2012
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Ut i sola og varmen
Er det noen som virkelig har behov for sol og varme er det våre krypdyr. De har ligget i dvale gjennom hele vinteren. For å få kroppen tilba...

-
Orkideene er noen av de vakreste blomstene vi har. Her i Norge er vi også velsignet med orkideer, og den første av dem kommer allerede i mai...
-
Overskriften høres kanskje litt tåpelig ut, men det kan faktisk stemme at det er katta som har klort disse merkene. Og da snakker jeg ikke o...
-
Elva renner ut fra et stort vann, og like etter tar den veien forbi en gammel mølle. Den ble oppført på 1300-tallet, kanskje før, og er et s...