Jeg har skriveplassen min ved stuevinduet. Her har jeg utsikt til verandaen og skogen. For et par dager siden satt jeg og skrev da ei gråmåke landet på verandakanten bare et par meter unna. Her spankulerte den frem og tilbake noen minutter.
Ute i skjærgården er det ikke så lett å bedømme størrelsen på fuglene. Dels på grunn av at de blir små i det store landskapet, men også fordi fuglene ikke slipper oss så nære.
Det var da jeg fikk den unge gråmåka på kloss hold at jeg så hvor stor den virkelig er.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Mystikk over stille vann
Sola er på ved bak åsen i vest. Et kjølig drag sveiper over vannet. Jeg står helt ute på den frosne torva. Frosten henger i her inne ved va...
-
Sola er på ved bak åsen i vest. Et kjølig drag sveiper over vannet. Jeg står helt ute på den frosne torva. Frosten henger i her inne ved va...
-
Orkideene er noen av de vakreste blomstene vi har. Her i Norge er vi også velsignet med orkideer, og den første av dem kommer allerede i mai...
-
Jeg har alltid hatt sans for skogsvann og myr. Det hviler en eim av mystikk rundt slike landskaper. Skogsvannet er også en pustende lunge ...
Jo de er store ja. Vi var på Runde og der gikk en svartbakk på bordet mellom glass og dekketøy. Da så jeg hvor stor den var. Flott bilde av den da, kanskje den fikk lyst å se hva du skrev for noe? Ha en god kveld videre.
SvarSlett