torsdag 30. desember 2010

Og så kom sola

Tåka lå som en vegg tidlig på dagen. Men jeg ville likevel ut for å se etter rådyr. Det er alltid en del rådyr ute ved kysten, blant annet sparker de seg ned til eikenøttene. Godis for rådyrene nå i vinterkulda. Og spor og sportegn så jeg mye av i alle kløftene der eiketrærne har vokst seg store og mektige. Men da jeg er i nærheten av en større åker ser jeg at sola begynner å bryte gjennom.


Og plutselig åpner landskapet seg! Åkeren kommer til syne, og like etter de nærmeste svabergene helt inne ved stranden. Over det kalde havet holder tåka seg lenger, men også her må den gi tapt. Bare frostrøyken stiger fra vannet. Men den gjør bare bildet mer levende. En plutselig forandring gjorde at landskapet forandret karakter fullstendig. Det er det som er spennende med naturfotografering.